Temadag om bistand og militærmakt som en del av norsk utenrikspolitikk på Krigsskolen
Tekst: Marthe Leistad Hagen, Foto: Forsvaret og UD
Linderud 24 mai: YATA var invitert til Krigsskolen denne dagen for å overværet seminaret ”Bistand og militærmakt – som en del av norsk utenrikspolitikk”. Seminaret var et samarbeid mellom andreårskadettene på Krigsskolen og organisasjonen Folk og Forsvar, og hadde et særlig fokus på Afghanistan.
Første innleder var statssekretær i UD Anne Margareth Fagertun Stenhammer. Hun redegjorde for Norges overordnede politiske målsetninger i Afghanistan. Stenhammer poengterte at det var viktig å se utviklingspolitikken som en integrert det av utenrikspolitikken, og at Regjeringen har valgt å fokusere sin innsats der Norge har spesiell kompetanse. Utenrikspolitikken drives av et solidaritetsprinsipp; ved å hjelpe andre, hjelper vi oss selv. Det å bidra til fred og demokratisering ute i verden, vil bidra til økt sikkerhet her hjemme.
Målsetningen for den norske utenriks- og utviklingspolitikken i Afghanistan er å skape et stabilt og demokratisk styresett som bedrer afghanernes levekår. Dette mente Stenhammer var oppnåelig, men det forutsatte et helhetlig perspektiv. Det er viktig at Afghanistan styres av afghanerne selv, og at ikke vesten legger alle premissene. Utviklingsinnsats leverer ikke hurtige resultater, men derimot har den langsiktige virkninger og mål. Det tar tid å bygge opp tillit i den afghanske befolkningen til afghanske institusjoner, og det er viktig at bistand i størst mulig grad gis gjennom disse institusjonene. For å nå målsetningen i Afghanistan er det viktig med et godt samarbeid mellom sivile og militære aktører og dette mente Stenhammer krevde betydelig mer kunnskap om den andre part fra begge sider.
Generalinspektør for Hæren, generalmajor Robert Mood, var andre innleder. Han gjorde rede for i hvilken grad sivile og militære aktører samarbeider i Afghanistan i dag, og hvilke utfordringer som møter et slikt samarbeid. Mood påpekte at militærmakt alene ikke har vært nok til å løse politiske konflikter de siste 20 årene. Militærmakt alene skaper ofte flere problemer enn det løser, og er derfor å se på som absolutt siste mulighet. Men når det først besluttes å ta i bruk militærmakt i en konflikt, er det viktig at denne beslutningen følges opp med et sterkt mandat og klare engasjementsregler.
For å lykkes i en konflikt kreves det derfor et samarbeid mellom sivile aktører og det militære. Mood la vekt på at det militære ikke skal gjøre sivile oppgaver, som for eksempel å drive bistand. Dette kan føre til uklare skiller mellom aktørene og sette begge parter i fare. Grunnet dette kravet om samarbeid er det også viktig at Forsvaret tilegner seg ny kunnskap. En bør få inn flere sosialantropologer, historikere og lingvister, slik at Forsvaret har ressurser å trekke på ved behov. Mood var av den oppfatning at det mangler et overordnet politisk konsept for bruk av militærmakt i internasjonale operasjoner og at dette var nyttig å få på plass for å tydeliggjøre de ulike aktørers roller i slike operasjoner.
Tredje innleder var oberst Odin Johannesen, leder ved Krigsskolen. Han fokuserte på om de militære styrkers praktiske oppgaver er forenelig med å vinne ”hearts and minds” i internasjonale konflikter. Forsvaret i dag har et bredere perspektiv på sikkerhet enn tidligere. Internasjonale operasjoner er viktigere enn forsvar av egne grenser. Johannesen trakkogså fram at fienden i dag ikke lenger er slik den var tidligere. Fienden går ikke kledd i uniform, men kler seg som folket og gjemmer seg blant folket. Dette gjør at det er stadig vanskeligere for de militære styrkene å kjenne igjen fienden, samt og hanskes med den da den skjuler seg i sivilbefolkningen. P.g.a. disse utfordringene har man i større grad måttet forsøke å vinne sivilbefolkningens ”hjerter”. I mange tilfeller har dette vært vellykket, men det gjør også at grensene for hva de militære styrker skal drive med viskes ut.
Det militæret skal kun ha ansvar for sikkerheten i et område og ikke drive bistandsarbeid. Dersom man finner det nødvendig å gjøre en jobb for sivilbefolkningen (bygge brønn etc.) skal det militæret selv aldri ta æren for det, men finne en i lokalbefolkningen som kan gjøre arbeidet, samt krediteres for suksessen. Å vinne ”hearts and minds” er i enkelte tilfeller nødvendig for styrkenes sikkerhet, men hører ikke med til styrkenes primæroppgaver. Militære styrker skal utføre helt andre typer oppgaver, og i så måte er det også viktig at politikerne sender de styrkene som trengs. Det er ikke alltid antallet soldater som er det viktigste, men mer hvilke typer styrker som sendes. Dette kan bidra til å forenkle situasjonen for styrker i internasjonale operasjoner og ”winning hearts and minds” vil kanskje ikke være en så stor den av arbeidet.
Siste innleder var generalsekretær i Flyktningehjelpen, Thomas Colin Archer. Han redegjorde for hvordan Flyktningehjelpen ser for seg at en kan øke eller forbedre samspillet i operasjonsområdet.
Tekst: Marthe Leistad Hagen, Foto: Forsvaret og UD
Linderud 24 mai: YATA var invitert til Krigsskolen denne dagen for å overværet seminaret ”Bistand og militærmakt – som en del av norsk utenrikspolitikk”. Seminaret var et samarbeid mellom andreårskadettene på Krigsskolen og organisasjonen Folk og Forsvar, og hadde et særlig fokus på Afghanistan.
Første innleder var statssekretær i UD Anne Margareth Fagertun Stenhammer. Hun redegjorde for Norges overordnede politiske målsetninger i Afghanistan. Stenhammer poengterte at det var viktig å se utviklingspolitikken som en integrert det av utenrikspolitikken, og at Regjeringen har valgt å fokusere sin innsats der Norge har spesiell kompetanse. Utenrikspolitikken drives av et solidaritetsprinsipp; ved å hjelpe andre, hjelper vi oss selv. Det å bidra til fred og demokratisering ute i verden, vil bidra til økt sikkerhet her hjemme.Målsetningen for den norske utenriks- og utviklingspolitikken i Afghanistan er å skape et stabilt og demokratisk styresett som bedrer afghanernes levekår. Dette mente Stenhammer var oppnåelig, men det forutsatte et helhetlig perspektiv. Det er viktig at Afghanistan styres av afghanerne selv, og at ikke vesten legger alle premissene. Utviklingsinnsats leverer ikke hurtige resultater, men derimot har den langsiktige virkninger og mål. Det tar tid å bygge opp tillit i den afghanske befolkningen til afghanske institusjoner, og det er viktig at bistand i størst mulig grad gis gjennom disse institusjonene. For å nå målsetningen i Afghanistan er det viktig med et godt samarbeid mellom sivile og militære aktører og dette mente Stenhammer krevde betydelig mer kunnskap om den andre part fra begge sider.
Generalinspektør for Hæren, generalmajor Robert Mood, var andre innleder. Han gjorde rede for i hvilken grad sivile og militære aktører samarbeider i Afghanistan i dag, og hvilke utfordringer som møter et slikt samarbeid. Mood påpekte at militærmakt alene ikke har vært nok til å løse politiske konflikter de siste 20 årene. Militærmakt alene skaper ofte flere problemer enn det løser, og er derfor å se på som absolutt siste mulighet. Men når det først besluttes å ta i bruk militærmakt i en konflikt, er det viktig at denne beslutningen følges opp med et sterkt mandat og klare engasjementsregler.
For å lykkes i en konflikt kreves det derfor et samarbeid mellom sivile aktører og det militære. Mood la vekt på at det militære ikke skal gjøre sivile oppgaver, som for eksempel å drive bistand. Dette kan føre til uklare skiller mellom aktørene og sette begge parter i fare. Grunnet dette kravet om samarbeid er det også viktig at Forsvaret tilegner seg ny kunnskap. En bør få inn flere sosialantropologer, historikere og lingvister, slik at Forsvaret har ressurser å trekke på ved behov. Mood var av den oppfatning at det mangler et overordnet politisk konsept for bruk av militærmakt i internasjonale operasjoner og at dette var nyttig å få på plass for å tydeliggjøre de ulike aktørers roller i slike operasjoner.
Tredje innleder var oberst Odin Johannesen, leder ved Krigsskolen. Han fokuserte på om de militære styrkers praktiske oppgaver er forenelig med å vinne ”hearts and minds” i internasjonale konflikter. Forsvaret i dag har et bredere perspektiv på sikkerhet enn tidligere. Internasjonale operasjoner er viktigere enn forsvar av egne grenser. Johannesen trakkogså fram at fienden i dag ikke lenger er slik den var tidligere. Fienden går ikke kledd i uniform, men kler seg som folket og gjemmer seg blant folket. Dette gjør at det er stadig vanskeligere for de militære styrkene å kjenne igjen fienden, samt og hanskes med den da den skjuler seg i sivilbefolkningen. P.g.a. disse utfordringene har man i større grad måttet forsøke å vinne sivilbefolkningens ”hjerter”. I mange tilfeller har dette vært vellykket, men det gjør også at grensene for hva de militære styrker skal drive med viskes ut.
Det militæret skal kun ha ansvar for sikkerheten i et område og ikke drive bistandsarbeid. Dersom man finner det nødvendig å gjøre en jobb for sivilbefolkningen (bygge brønn etc.) skal det militæret selv aldri ta æren for det, men finne en i lokalbefolkningen som kan gjøre arbeidet, samt krediteres for suksessen. Å vinne ”hearts and minds” er i enkelte tilfeller nødvendig for styrkenes sikkerhet, men hører ikke med til styrkenes primæroppgaver. Militære styrker skal utføre helt andre typer oppgaver, og i så måte er det også viktig at politikerne sender de styrkene som trengs. Det er ikke alltid antallet soldater som er det viktigste, men mer hvilke typer styrker som sendes. Dette kan bidra til å forenkle situasjonen for styrker i internasjonale operasjoner og ”winning hearts and minds” vil kanskje ikke være en så stor den av arbeidet.
Siste innleder var generalsekretær i Flyktningehjelpen, Thomas Colin Archer. Han redegjorde for hvordan Flyktningehjelpen ser for seg at en kan øke eller forbedre samspillet i operasjonsområdet.
September 2010
| Ma Ti On To Fr Lø Sø |
| 01 02 |
| 03 04 05 06 07 08 09 |
| 10 11 12 13 14 15 16 |
| 17 18 19 20 21 22 23 |
| 24 25 26 27 28 29 30 |
Info
Interessert i utenriks- og sikkerhetspolitikk? Savner du et spennende miljø hvor du kan møte og påvirke fagpersoner, institusjoner og politikere?
YATA er et partipolitisk uavhengig nettverk av studenter, kadetter, unge forskere og arbeidsaktive. Vi er tilknyttet Den norske Atlanterhavskomité og tar aktivt del i et internasjonalt nettverk av YATA organisasjoner som finnes i 35 land.
Tlf: +47 224 03 600 