Atomreaktorer på Kola: påvirker også oss i Norge

Kun 20 mil fra den norske grensen kan man finne Kola atomkraftverk, et atomkraftverk som sto ferdig i 1973, hele fire år før byggingen av Tsjernobyl startet. Opprinnelsen på 1970-tallet er ikke den eneste karakteristikken de to atomkraftverkene deler ettersom det fryktes at Kola kan lide samme skjebne som Tsjernobyl hvis driften fortsetter.

April 1986 skjedde den katastrofen som i dag er betraktet som den verste atomkatastrofen i historien: Tsjernobyl-ulykken. Denne tragedien er av mange både blitt det mest nevnte og det sterkeste argumentet mot kjernekraft, noe som har vært med å påvirke atomkraftmotstanden i Norge. Selv om det i dag ikke er noen atomkraftverk på norsk jord, er vi ikke upåvirket av teknologien som både kan produsere energi og katastrofer.

Atomkraftverkulykker er kjent for å skape store forurensninger, ødeleggelser og generelt problemer i nærområdene rundt reaktorene, og i sammenheng med Kola kan både vær og vind føre til at disse negative effektene også vil påvirke Norge. Meteorologisk institutt har beregnet at det kan ta så lite som tre timer fra ulykken inntreffer til utslippene har nådd Norge, noe som i gjør det tydelig at Kola atomkraftverket skaper en fare som angår Norge på lik linje med Russland.

Dette vet norske myndigheter, og derfor har det siden 1993 blitt satt inn inn flere tiltak fra norsk side for å forbedre atomsikkerheten i området. Den norske støtten har bidratt til å øke sikkerhet ved kraftverket, men det har ikke ført til en slutt på den potensielt katastrofale aktiviteten som foregår på Kolahalvøya. Tvert imot har det siden 1993 blitt gjort større beslutninger ved Kola som bidrar til at kraftverket kan holde åpent lengre: det blir både bygget en ny reaktor med navn Kola II som skal sikre langvarig drift på halvøyen, i tillegg til at det har blitt gjort omfangene inngrep for å forlenge levetiden til de eksisterende reaktorene. Til tross for disse «forbedringene» kan ikke reaktorene måle seg med dagens sikkerhetsstandard, og det er derfor viktig at Norge begynner å stille sterkere krav til avvikling av hele produksjonen ved Kola.

Marthe Wedøe, deltaker i YATAs nordområdeprosjekt

Synspunktene uttrykt i artikkelen er skribentens egne.

Foto: Markus Mira