Skrevet av: Sverke R. Saxegaard
I april 2020 skrev jeg en tekst for YATA der jeg samlet en rekke spådommer og analyser om hvordan pandemien ville påvirke pågående kriser og konflikter, globale maktforhold, og styresett og stabilitet. Hvordan har disse spådommene holdt seg? Krisemaksimerte vi i pandemiens tidlige fase? Eller har vi som den famøse frosken i gryta sakte, men sikkert, blitt vant til en ny virkelighet som er verre enn den gamle? Vi samfunnsforskere blir altfor ofte spurt om å spå om fremtiden, og altfor sjelden bedt om å evaluere våre egne, og andres, spådommer. Derfor vil jeg i denne teksten forsøke å gjøre nettopp det.
Pågående kriser og konflikter
Har pandemien intensivert allerede eksisterende konflikter, eller har en felles « usynlig fiende» ført gamle fiender sammen? Det er selvfølgelig tidlig å konkludere, men foreløpige tall kan gi oss noen pekepinner. Vi ser en forsiktig økning i antall kriger. Ifølge PRIOs årlige Trends in Armed Conflict-rapport[1] har antall kriger og konflikter holdt seg relativt stabilt. 56 aktive konflikter, mot 55 i 2019, og åtte aktive kriger, mot syv i 2019. Samtidig har antall drepte i konflikter gått forsiktig ned, og er for første gang siden 2012, under 50.000 døde.
Vi ser altså ingen dramatisk endring hverken i den ene eller andre retningen. Det kan likevel være verdt å merke seg at to av krigene som pågikk i 2020, var nye. Både borgerkrigen i Etiopia og krigen mellom Armenia og Azerbaijan er gamle konflikter som blusset opp i 2020. Men hvorvidt dette kan kobles opp til pandemien virker spekulativt.
En av de viktigste verktøyene verdenssamfunnet har for å begrense og håndtere kriger og konflikter er Fredsbevarende styrker. Som jeg skrev i fjor, var pandemien en stor utfordring for dette arbeidet[2]. Etter en tidlig fase hvor land stoppet innsending av nye tropper, virker det derimot som FNs fredsbevarende styrker har tilpasset seg, innført strenge og relativt effektive smittevernregler og til og med bidratt aktivt i arbeidet med å distribuere smittevernutstyr og informasjon[3].
I april i fjor spekulerte jeg om fredsforhandlinger kunne bli negativt påvirket av at de nå måtte foregå over Zoom, og om Guterres’ oppfordring til global våpenhvile ville lyktes. Førstnevnte er vanskelig å vurdere. Hadde forhandlingene mellom Taliban, USA og Afghanske myndigheter fått et mindre tragisk utfall dersom forhandlerne kunne møttes fysisk? Det er veldig vanskelig å si noe om. Tall fra ACLED forteller oss at antall militære slag, et tall som holdt seg relativt stabilt gjennom 2019, falt betydelig i første kvartal i 2020. Denne nedgangen ser ut til å ha fortsatt hvert fall til våren 2021, hvor vi igjen ser en liten økning. Ser vi derimot på antall døde i de samme slagene, ser vi en nedgang i 2019 og en økning fra starten av 2020 som har vart frem til nå[4]. Det er med andre ord lite som tyder på at Gutteres’ oppfordring til global våpenhvile ble fulgt opp. Samtidig er det lite som tyder på at pågående fredsforhandlinger systematisk har kollapset med katastrofale konsekvenser.
Globale maktforhold
Angående globale maktforhold skrev jeg i fjor om to akser. Den første handlet om Kina og USA (eller vesten) og hvilken fortelling om denne pandemien som ville bli stående. Dette er nok også egentlig litt tidlig å si noe fornuftig om. Men la oss ta USA først. Per april 2020 ledet ikke USA an i kampen mot viruset. Vaksinasjon har blitt enda en del av den ubrukelige kulturkrigen, og i januar ble vi vitne til det mørkeste øyeblikket for det amerikanske demokratiet på lang, lang tid. Men alt er ikke bekmørkt. USA fikk orden på vaksinasjonsprogrammet sitt, og i Mai 2021 hadde 50% av den amerikanske befolkningen fått 1. dose (på samme tidspunkt hadde kun 30% fått første dose i Norge). Når det er sagt, Europa er fortsatt sentrum for den pågående pandemien.
Kina på sin side, har ikke fått sementert et ensidig positivt narrativ om sin rolle i Koronapandemien. Mangel på åpenhet fra kinesiske myndigheters side har medført at teorien om en laboratorium-lekkasje aldri helt dør[5]. I tillegg virker det som om Kina holder fast på strategien om å slå viruset helt ned, og omfattende test-regimer er fremdeles pågående[6]. Om dette skyldes dårlig tro på egen vaksine, strategiske vurderinger, eller rett og slett andre prioriteringer er vanskelig å si. Alt i alt virker det som om pandemien ikke har ført til noe tydelig skifte i den ene eller andre retningen på denne aksen.
På den lokale-globale aksen er kanskje det tydeligste symptomet at det fremdeles er vanskelig å krysse grenser. Den frie flyten av mennesker, både i Norden, Europa og verden har fått seg et skudd for baugen. Norske myndigheter f.eks. har tydelig prioritert strengt smittevern, i form av strenge innreiseregler og karantenehotell, foran både medmenneskelige- og arbeidslivs-hensyn. På den andre siden fungerte EUs vaksineinnkjøpssystem på et akseptabelt nivå, og internasjonalt samarbeid virker som den eneste måten å sørge for at verdens mindre rike land oppnår akseptable nivåer av vaksinasjonsdekning.
Til syvende og sist er det for tidlig å si noe om fortellingen om koronapandemien er fortellingen om vestens og globaliseringens nederlag eller seier.
Styresett og stabilitet
Angående interne forhold i verdens land er det liten tvil om at vi har blitt vant til unntakstilstand på en måte som for få år siden var utenkelig. At helseministeren uttaler seg om hvordan vi skal hilse, og hva slags seksualvaner som er «innafor»[7] møtes nå med et skuldertrekk og kanskje en vits eller to på Twitter.
Men, som i April 2020 er tiltakene i Norge ganske milde i et globalt perspektiv. Det store spørsmålet er selvfølgelig om dette har vært strenge, men nødvendige og midlertidige tiltak, eller om smitteverntiltak og unntakstilstander har ført til mindre demokrati i verden? Foreløpig er det lite som tyder på dette. Tall fra V-dem tyder på at verdens «grad av demokrati» var ganske lik i 2020 som i 2019[8].
Antall protester derimot, virker å ha gått opp. Tall fra ACLED viser en tydelig økning i antall protester globalt i første halvdel av 2020, og nivået har holdt seg høyt i 2021. Denne trenden er spesielt tydelig i Europa og Nord-Amerika. Ser vi derimot på Afrika og Midtøsten er trenden en helt annen. Her ser vi at antallet protester har holdt seg relativt stabilt. Ser vi trenden i et lenger perspektiv ser det ut som om en økning som har foregått det siste tiåret har stagnert. Det kan dermed se ut som om smitteverntiltak og unntakstilstander til viss grad har blitt brukt til å kvele politisk misnøye i allerede autoritære stater, men at den økte politiske misnøyen med smitteverntiltak i mer demokratiske stater har mer enn veiet opp for denne effekten. Dette kunne det vært interessant å se nøyere på.
Alt i alt har noen spådommer stått seg bedre enn andre. Det er, som gjentatt i det kjedsommelige, for tidlig å endelig konkludere, men foreløpig kan vi likevel si et par ting. Våre mørkeste bekymringer fra pandemiens tidlige fase viste seg, heldigvis, å være overdrevet. Samtidig har vi blitt vant til en verden som på mange måter er litt verre enn den vi hadde.
Denne artikkelen er skrevet av Sverke R. Saxegaard, Doktorgradsstipendiat i Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Synspunktene uttrykt i artikkelen er skribentens egne og representerer ikke nødvendigvis YATA Norges meninger.
[1] Strand, Håvard og Håvard Hegre (2021) Trends in Armed Conflict, 1946 – 2020, Conflict Trends, 3. Oslo:PRIO https://www.prio.org/publications/12756
[2] De Coning, Cedric (2020) Koronapandemien: FN må beskytte sitt personell. Forsvarets Forum, 2. april 2020. https://forsvaretsforum.no/fn/koronapandemien-fn-ma-beskytte-sitt-personell/120138?fbclid=IwAR0TCeQfpy0BFnh3pz1q4bL0nWOnWjCaj2VTAn-0V4YQk8j58RViJH_C6Xg
[3] United Nations (2021) UN Peacekeeping and COVID-19: Adapting to a changed world. Youtube. https://www.youtube.com/watch?v=ibL8hU-45GU
[4] https://acleddata.com/dashboard/#/dashboard
[5] Washington Post, November 18th 2021 https://www.washingtonpost.com/health/2021/11/18/coronavirus-origins-wuhan-market-animals-science-journal/
[6] BBC, November 15th, 2021. https://www.bbc.com/news/world-asia-china-59257496
[7] Dagbladet 19th November 2021 https://www.dagbladet.no/nyheter/one-night-stands-er-lov/74688151