Russlands mest kjente opposisjonspolitiker er sendt til intensivsykehus i Berlin etter å angivelig ha drukket forgiftet te, og gatedemonstrasjoner mot president Lukasjenko har preget tiden etter valget i Hviterussland i 2020. Månedens innsikt tar for seg de siste ukenes hendelser i de to landene og utforsker hvilken rolle mellommenneskelige nettverk brukes som politisk middel mot opposisjonen i landene.
Torsdag 20. august meldte talspersonen til Aleksej Navalnyj at den kjente opposisjonspolitikeren var lagt i koma etter mistanke om at teen hans hadde blitt forgiftet. Navalnyj begynte å føle seg dårlig på en flyvning mot Moskva, og etter en nødlanding i byen Omsk. Tilstanden utviklet seg til å bli kritisk, og han ble senere sendt til Berlin for behandling, hvor han nå ligger i koma. Hendelsen føyer seg inn i rekken av mistenkelige hendelser og dødsfall knyttet til profilerte kritikere av Vladimir Putin, som har sittet som president eller statsminister i Russland sammenhengende siden 1999.
Samtidig er de siste ukene i Hviterussland preget av sammenstøt mellom demonstranter og myndighetene. Hviterussland er en liten stat i Øst-Europa med grenser til Polen, Ukraina og Russland, og nyter nære relasjoner til Putins regime. Landet erklærte seg som uavhengig ved oppløsningen av Sovjetunionen i 1990, og i 1994 ble Alexander Lukasjenko erklært som president. Ved hvert påfølgende valg er det rapportert om forfalskede stemmesedler og rutinemessig diskvalifisering av presidentens motkandidater[1], noe som trolig har vært medvirkende årsak til at Lukasjenko har sittet med makten i tjueseks år. Lukasjenkos sjette seier i presidentvalget nå i august – igjen med anklager om omfattende valgfusk – har ført til store demonstrasjoner hvor opposisjonen har bedt om Lukasjenko tre av. Fredelige demonstrasjoner, har derimot blitt slått ned på med hard hånd.[2]
Russland og Hviterussland har de siste tiårene hatt sterke politiske og økonomiske bånd, bl.a. gjennom den supranasjonale organisasjonen «Unionsstaten Russland og Hviterussland» som ble grunnlagt i 2000. Organisasjonen har åpnet for mobilitet, arbeidsrettigheter og like utdanningsmuligheter på tvers av grensene. Samarbeidet har derimot vist seg vanskeligere over årene. En avsettelse av Lukasjenko kan minske Russlands innflytelse i landet. Dette ønsker Russland trolig å unngå, ettersom Hviterussland har en viktig geopolitisk plassering mellom øst og vest.[3] Hviterussland svarer på sin side ved å binde seg tettere imot EU i de tilfellene Russland ikke etterkommer deres krav, og mot Russland der Brussel kommer til kort.[4]
Blat: personlige nettverk som virkemiddel i sikkerhets- og etterretningsvirksomhet
Sosiale relasjoner i Russland og Øst-Europa preges i stor grad av det som på mange slaviske språk kalles blat, eller svyazi:[5] bruk av personlige nettverk og uformelle kontakter for å motta goder, få utført handlinger utenom formelle prosedyrer.[6] Slike sosiale bånd kan anses på eksempler på det Max Weber kaller patrimonialisme, og Francis Fukuyama påpeker at bruken av slike nettverk heller en formaliserte byråkrati er et kjennetegn på stater med manglende eller begrensede demokratiske prosesser.[7]
Uformelle nettverk kan også være effektive for stater som ønsker å gjennomføre spektakulære, politisk motiverte angrep på opposisjonelle. Russland har over en årrekke blitt koblet opp mot en rekke attentat og forgiftninger av dissidenter, politikere, journalister og eksansatte i russisk etterretning. Det er lettere å gjennomføre et attentat eller forgifte en kopp te og unndra seg skylden for det hvis oppdraget gis som muntlige beskjeder eller via hemmelige og krypterte kanaler.
Eksemplene har ramlet inn siden starten av 2000-tallet. I 2004 ble den ukrainske politikeren Viktor Yuschenko forgiftet i forkant av presidentvalget i landet, og hevdet i ettertid at dette var utført av etterretningsagenter med koblinger til Russland.[8] Den Putin-kritiske journalisten Anna Politkovskaja ble skutt og drept på vei inn sin egen leilighet i 2006, mens opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov, ble skutt på åpen gate i 2015.[9]
Andre Putin-kritikere som de tidligere russiske etterretningsagentene Aleksandr Litvenko og Sergei Skripal ble forgiftet med henholdsvis radioaktiv polonium-2010 og nervegass i 2006 og 2010. Litvenko etterforsket drapet på Politkovskaja i tiden rundt forgiftningen. Selv om det ikke er funnet bevis på direkte ordre fra Kreml om utførselen av attentatene, hevder bl.a. Foreign Policy at angrepene er planlagte og målrettede.[10]
Også i utenrikspolitiske saker blir personlige forbindelser ofte anvendt for å gjennomføre oppdrag eller nå målsetninger. Dette er ikke unikt for Russland, men eksemplene med omfattende oppdrag gitt til enkeltpersoner eller små grupper synes å være et gjennomgående trekk i russisk utenrikspolitikk og etterretningsvirksomhet. Saken rundt en norsk ansatt i DNV GL som har vært i kontakt med russisk etterretning er nok et eksempel på dette.
Rundt opptøyene i Hviterussland har Russlands rolle vært mer uklar. The New York Times melder om at Lukasjenko angivelig skal ha ringt Putin personlig og blitt forsikret om sikkerhetsassistanse om dette blir nødvendig. Om dette gjelder militær maktbruk mot eksterne militære trusler, eller om det også inkluderer hjelp til slå ned på opptøyer er uklart.[11] Det er en begrenset mengde kilder om bruken av russisk etterretningsvirksomhet i Hviterussland, men Wilson påpeker at en betydelig mengde av hviterussiske siloviki – høyere politi- og militærpersonell – er etnisk russiske eller fått utdanningen sin fra russiske militærakademier.[12]
Situasjonen i Hviterussland bærer et helt annet preg – der er det ikke forgiftninger av opposisjonspolitikere som har dominert nyhetsbildet. Det amerikanske nettmagasinet Wired melder at både opposisjonen og hviterussisk etterretning har brukt Telegram (den russiske ekvivalenten til Whatsapp) til henholdsvis mobilisere mennesker gjennom krypterte meldinger til protester og til å navngi opposisjonelle.
Ønsker egentlig Kreml at Navalnyj skal dø?
Omstendighetene rundt forgiftningen av Aleksej Navalnyj er ennå uklare, og det strides om hvorvidt Kreml faktisk har ønsket Navalnyj død. Opposisjonspolitikeren har lenge vært en torn i Kremls øyne, men hans faktiske død vil kunne medføre uønsket sosial uro i landet.[13]
Forgiftning er derimot et avansert politisk virkemiddel som krever tilgang til substanser enkeltindivider vanligvis ikke får tak i. Mark Galeotti, en ekspert på russisk etterretning, sier til Foreign Policy at
«Fordelen med bruk av gift for politisk motiverte mord er dens evne til å kombinere benektelse av bruken med dens symboltunge verdi, ettersom offeret vil ha en langsom og smertefull død. (Fritt oversatt)»[14]
Det viktigste med giften er derfor ikke om offeret overlever eller ikke, men heller beskjeden det å bli forgiftet sender.
Hvordan Russland posisjonerer seg til videre handling i Hviterussland avhenger helt av den videre utviklingen av protestene i Hviterussland, og om det faktisk er en reell sjanse for at Lukasjenko mister makten. Gitt at forholdet mellom de to landene har kjølnet, og at Russland har nok å stri med, er det ikke gitt at de ønsker å bruke egne ressurser på å slå ned gatedemonstranter.
Likevel, at Lukasjenko er en viktig brikke for Kreml å forhindre spredning av EUs liberale verdier østover hersker det liten tvil om.
***
Denne artikkelen er skrevet av Kyrre Berland. Kyrre er styremedlem i YATA Oslo og masterstudent ved The Fletcher School og Law and Diplomacy, Tufts University.
Synspunktene i denne teksten er utelukkende forfatterens og representerer ikke nødvendigvis synet til YATA Norge.
[1] Bedford, S. (2017). ” The Election Game:” Authoritarian Consolidation Processes in Belarus. Demokratizatsiya: The Journal of Post-Soviet Democratization, 25(4), 381-405.
[2] Higgins, Andrew; Nechepurenko; Ivan (17. august 2020). Under Siege in Belarus, Lukashenko Turns to Putin. The New York Times. New York. [Hentet 24.08.20]
[3] Vieira, A. (2017). A tale of two unions: Russia–Belarus integration experience and its lessons for the Eurasian Economic Union. Journal of Borderlands Studies, 32(1), 41-53.
[4] Jankowicz, N. (2019). Samtale med The Fletcher Security Review, 2019 Edition, The Fletcher School of Law and Diplomacy, Tufts University. https://sites.tufts.edu/fletcherrussia/a-conversation-with-nina-jankowicz-on-russias-influence-campaigns-in-eastern-europe/
[5] Rodgers, P, Vershinina, N, Williams, CC & Theodorakopoulos, N 2018, ‘Leveraging symbolic capital: The use of ‘blat’ networks across transnational spaces’, Global Networks (Oxford). https://doi.org/10.1111/glob.12188
[6] Ledeneva, A. (2008). ” Blat” and” Guanxi”: Informal Practices in Russia and China. Comparative studies in society and history, 50(1), 118-144.
[7] Fukuyama, F. (2014). Political order and political decay: From the industrial revolution to the globalization of democracy. Macmillan.
[8] Ukjent forfatter (28. september 2009). “Yushchenko to Russia: Hand over witnesses”, 28. September 2009. [hentet 24.08.20] Kyiv Post. Kiev.
[9] Amos, Howard; Millward, David (27. februar 2015). “Leading Putin critic gunned down outside Kremlin”. The Telegraph. London. [Hentet 24.08.20]
[10] Mackinnon, Amy (1. august 2019). “Why Russia Keeps Poisoning People”. Foreign Policy. Washington DC [Hentet 24.08.20]
[11] Supra 1.
[12] Wilson, A. (2016). Belarus: from a Social Contract to a Security Contract?. Journal of Belarusian Studies, 8(1), 78-91.
[13] Mackinnon, Amy (20. August 2020). Why Putin Might be Hoping Navalny Survives His Poisoning. Foreign Policy. Washington DC [Hentet 24.08.20]
[14] Supra 10.