Asymmetrisk polarisering og Donald Trump har tatt Det republikanske partiet i USA inn i illiberalt farvann. Hvis Trump beholder makten vil trenden trolig fortsette.
Asymmetrisk polarisering
De to store politiske partiene i USA, slik vi kjenner dem i dag, tok form etter borgerrettighetsbevegelsen på 50- og 60-tallet. De som tidligere hadde vært konservative sørstatsdemokrater gikk over til Det republikanske partiet, mens de som tidligere hadde vært liberale republikanere gikk over til Det demokratiske partiet.
Helt siden den gang har det pågått en utvikling forskere beskriver som asymmetrisk ideologisk polarisering. Der ideologisk polarisering viser til to partiers bevegelse i motsatt retning på et ideologisk spektrum, viser asymmetrisk ideologisk polarisering til at ett av partiene har beveget seg mer til et ideologisk ytterpunkt enn det andre. I USA gjelder det sistnevnte Det republikanske partiet. Førsteamanuensis ved Bjørknes høyskole, Hilde Restad, forklarer det slik:
”I USA har det republikanske partiet beveget seg lengere mot høyre enn demokratene har beveget seg mot venstre: Det er dette som er asymmetrisk ideologisk polarisering. Dette ser man ved å sammenligne hvordan partienes medlemmer stemmer i ulike politiske saker over tid.”[1]
To anerkjente amerikanske statsvitere som har fulgt den asymmetriske polariseringen fra 70-tallet tett, er Norman J. Ornstein og Thomas E. Mann. I tiår etter tiår skrev Ornstein og Mann bøker med tungtveiende analyser av Kongressen, og var kjente for sin balanserte kritikk av både Det demokratiske og Det republikanske partiet. De opparbeidet seg et rennommé som noen av Washington D.C.s ”vise menn”, blant republikanere så vel som demokrater[2]. Etter tiår med asymmetrisk polarisering (og en rekke andre parallelle utviklinger) var det imidlertid ikke lenger mulig for Ornstein og Mann å gi noen partianalyse med ”likeveid” kritikk av partiene, og i sin bok fra 2012 skrev de:
“Today’s Republican Party is an insurgent outlier. It has become ideologically extreme; contemptuous of the inherited social and economic policy regime; scornful of compromise; unpersuaded by conventional understanding of facts, evidence, and science; and dismissive of the legitimacy of its political opposition, all but declaring war on the government.”[3]
Norman J. Ornstein & Thomas E. Mann, ”It’s Even Worse Than It Looks: How the American Constitutional System Collided With the New Politics of Extremism” (2012)
2012-2016: Fra asymmetrisk polarisering til illiberale tendenser?
De fire påfølgende årene i amerikansk politikk bekreftet på mange måter Mann og Ornsteins dom. Fra 2012 til 2016 sto republikanerne på Capitol Hill for en grad av obstruksjon av den sittende presidenten, Barack Obama, som man ikke hadde sett tidligere. Regelrett obstruksjon av både lovforslag og dommerutnevnelser ble den nye normalen[4]. Det hele toppet seg med det republikanske Senatets blokkering av Obamas høyesterettsnominasjon, Merrick Garland, i 2016.
Med begrunnelsen at det var feil å vurdere en nominasjon i et valgår – det var i underkant av åtte måneder til 2016-valget da Garland ble nominert 16. mars 2016 – nektet majoritetsleder Mitch McConnell å ta opp Merrick Garland til høring[5]. Noe slikt hadde ikke skjedd i Senatet på 150 år, og det ble sett på som et grovt normbrudd[6]. Da høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg døde 18. september i år og Trump fikk muligheten til å utnevne en ny høyesterettsdommer – denne gangen kun syv uker før årets valg – var begrunnelsen fra 2016 glemt. Nå er Mitch McConnell godt i gang med å få godkjent Trumps utnevnelse, Amy Coney Barrett, rett før valget.
I boka ”How Democracies Die” bruker Harvard-statsviterne Steven Levitsky og Daniel Ziblatt 2016-blokkeringen av Garland som et eksempel på eroderingen av demokratiske normer i amerikansk politikk ledet an av Det republikanske partiet[7],[8].
Samtidig var det ikke bare i Washington at partiet gikk løs på demokratiske prinsipper i årene mellom 2012 og 2016. Velgerundertrykkelsen partiet i økende grad stod for i en rekke delstater, eskalerte også. Høyesteretts tilbakeføring av stemmerettsloven Voting Rights Act i 2013 var med å muliggjøre dette. Tiltak som innføring av velger-ID-lover, restriksjoner på forhåndsstemming og hindringer for velgerregistrering, ble rettet mot blant annet minoriteter og studenter på grunn av deres stemmemønster. Omfanget av denne velgerundertrykkelsen er godt dokumentert[9].
Poenget med å nevne disse utviklingene er ikke å tegne et bilde av ”gode demokrater” og ”onde republikanere”. Demokrater driver også med skittent politisk spill, og det er ingen grunn til å tro at demokrater, til forskjell fra republikanere, har en innebygd demokratisk ryggrad i kraft av å være demokrater. Særlig for oss her i Norden er det lett å demonisere konservative republikanere vi ikke egentlig forstår oss på, og sympatisere i for stor grad med demokratene (som vi kanskje heller ikke forstår oss på).
Poenget er imidlertid: allerede før Trump var Det republikanske partiet preget av asymmetrisk polarisering, og kanskje på vei inn i det jeg vil kalle ”illiberalt farvann” gjennom ulike former for undergraving av demokratiske prinsipper og normer, blant annet gjennom undertrykkelse av minoriteters stemmerettigheter. Ornstein og Mann, statsviterne referert til tidligere, omtalte i 2016 ”radikaliseringen av Det republikanske partiet” som ”en av de mest betydningsfulle utviklingene i kontemporær amerikansk politikk”[10],[11].
Kanskje var grunnlaget for en illiberal dreining lagt allerede før Trump.
Trumps lederskap
Men så kom Trump. Under hans lederskap har Det republikanske partiet beveget seg inn i illiberalt farvann. Trump har nemlig gjort kontinuerlige angrep på demokratiske prinsipper og normer til en integrert del av presidentskapet sitt. Og, ikke minst: han har evnet å dra med seg partifellene sine i angrepene.
Ett eksempel på dette var da Trump i 2019 holdt tilbake militær økonomisk støtte til Ukraina, et land i krig med Russland, for å presse landet til å påvirke det amerikanske presidentvalget i sitt favør. I den påfølgende riksrett-saken i Senatet fikk Trump nærmest full støtte av sine republikanske partifeller – til tross for de veldokumenterte bevisene i saken, Trumps obstruksjon av etterforskningen, og Trumps angrep på de dekorerte militærfolkene og erfarne diplomatene som vitnet i saken. Mitt Romney, det ene republikanske unntaket, ble angrepet og latterliggjort av Trump og hans støttespillere etter sitt forsvar av den amerikanske grunnloven i talen hvor han avla sin stemme mot Trump i tiltalepunktet om maktmisbruk[12],[13].
Et mer dagsaktuelt eksempel er Trumps angrep på det kommende valget og hans partifellers støtte i angrepene. Han har sagt rett ut at han vil bruke det som er falske teorier om valgfusk til ikke å akseptere valgresultatene dersom de ikke går i hans eget favør (noe som er et brudd med det kanskje mest grunnleggende demokratiske prinsippet som finnes)[14]. Justisminister William Barr støtter opp under de falske teoriene om valgfusk[15]. Det samme gjør visepresident Mike Pence[16].
Poenget er: Trumps lederskap har dratt det Republikanske partiet inn i illiberalt farvann.
Dagens republikanske parti: et illiberalt parti?
I 2019 estimerte 1861 eksperter på politiske partier i hvilken grad ulike partier i OECD-land, på en skala fra 1-10, (1) har respekt for, eller undergraver, liberale demokratiske prinsipper, normer og praksis, og (2) støtter, eller motarbeider, rettigheter for etniske minoriteter[17].
Resultatene fra estimeringen plasserer Det republikanske partiet i USA i pulje med illiberale partier som Recep Erdoğans AKP i Tyrkia og Polens Lov- og rettferdighetsparti (PiS), og milevis unna konservative partier som Angela Merkels kristenkonservative parti (CDU) i Tyskland og Canadas konservative parti (CPC)). Dataen er hentet fra Global Party Survey, en database administrert av Harvard-professor Pippa Norris. Se resultatene under.
Til sammen kan dette sies å være et mål på den illiberalismen jeg har forsøkt å belyse over – i alle fall ”liberal democracy”-målet på x-aksen. En oversikt som dette kan imidlertid problematiseres: sammenlikningen av politiske partier som opererer i ulike politiske kontekster byr på utfordringer, og 1861 parti-eksperters estimering er ikke nødvendigvis en korrekt refleksjon av virkeligheten. Les om Global Party Surveys metodologi her[20].
Poenget er uansett: Asymmetrisk polarisering og Trumps lederskap har allerede ført Det republikanske partiet inn i illiberalt farvann. Dersom Trump beholder makten vil trenden trolig fortsette.
Godt valg.
Jakob Fossland Dietz er masterstudent i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, tidligere studentpraktikant ved Den norske ambassaden i Washington D.C., og tidligere praktikant for nettstedet amerikanskpolitikk.no. Synspunktene uttrykt i artikkelen er skribentens egne.
[1] https://agendamagasin.no/kommentarer/riksrett-trump-polariseringens/
[2] https://www.nytimes.com/2017/09/26/books/review/dionne-ornstein-mann-one-nation-after-trump.html
[3] https://www.goodreads.com/quotes/756562-today-s-republican-party-is-an-insurgent-outlier-it-has-become-ideologically
[4] https://www.politico.com/magazine/story/2016/12/republican-party-obstructionism-victory-trump-214498
[5] https://www.npr.org/2018/06/29/624467256/what-happened-with-merrick-garland-in-2016-and-why-it-matters-now
[6] https://www.npr.org/2018/06/29/624467256/what-happened-with-merrick-garland-in-2016-and-why-it-matters-now
[7] https://www.npr.org/2018/01/22/579670528/how-democracies-die-authors-say-trump-is-a-symptom-of-deeper-problems
[8] https://www.theguardian.com/books/2018/jan/24/how-democracies-die-review
[9] https://www.aclu.org/issues/voting-rights/fighting-voter-suppression/battle-protect-ballot-voter-suppression-measures
[10] https://www.vox.com/2016/7/18/12210500/diagnosed-dysfunction-republican-party
[11] Min oversettelse.
[12] https://www.npr.org/2020/02/06/803445433/trump-blasts-romney-over-impeachment-vote
[13] https://www.politico.com/news/2020/02/05/mitt-romney-impeachment-vote-speech-transcript-110849
[14] https://edition.cnn.com/2020/09/24/politics/trump-election-warnings-leaving-office/index.html
[15] https://www.nbcnews.com/politics/2020-election/fact-check-echoing-trump-barr-misleads-voter-fraud-attack-expanded-n1240144
[16] https://www.nytimes.com/2020/09/30/magazine/trump-voter-fraud.html
[17] Min oversettelse.
[18] https://www.globalpartysurvey.org/
[19] https://twitter.com/PippaN15/status/1267935819047854080