Skrevet av: Bendik Lysvåg
Den 3. april avholdt Ungarn folkeavstemning og parlamentsvalg. Dagen etterpå florerte
ungarske avisforsider med overskrifter som hyllet det «blomstrende demokratiet.» Dette reiser flere spørsmål. Anses en stat med kontroll over medielandskapet å være et blomstrende demokrati? Er atskilte statsmakter et viktig demokratisk prinsipp? Freedom House har tatt for seg disse spørsmålene og kategorisert Ungarn som et hybridregime (1) – ikke et blomstrende demokrati.
Folkeavstemningen var omdiskutert. Budapest var tapetsert med plakater og klistremerker som oppfordret ungarere til å avlegge ugyldige stemmer. Regjeringen kalte det en folkeavstemning om barnevern (2), men spørsmålene som ble stilt var i stor grad rettet, implisitt eller eksplisitt, mot LGBTQ+-samfunnet. Temaer som unges rett til undervisning i ulike seksuelle orienteringer, retten til kjønnsskifteoperasjon og informasjon om dette var på valgseddelen. Utformingen på spørsmålene var også spesiell. Formulert som en meningsmåling – “støtter du” – og uten klare konsekvenser for hva det innebar å stemme «ja» eller «nei.» Ikke overraskende ble over halvparten av valgsedlene i folkeavstemningen funnet ugyldige, noe som ugyldiggjorde hele folkeavstemningen.
Parlamentsvalget var preget av harde fronter, og ble omtalt som et «skjebnevalg». Så avgjørende var valget at seks opposisjonspartier fra ytre høyre til venstre, gikk sammen og dannet opposisjonsblokken «United for Hungary». På den ene siden sto Peter Marki-Zays brede koalisjonen med lovnader om å forbedre forholdet til EU og forhindre ytterligere maktkonsentrasjon. På den andre siden stod Fidesz, med Ungarns statsminister Viktor Orban i spissen, og koalisjonspartneren KDNP.
Mobiliseringen var stor i forkant av valgdagen. Til tross for skittkasting, fryktretorikk og beskyldninger begge veier møttes aldri kandidatene til debatt (3). Opposisjonen «pushet» den Fidesz-KDNP-intenderte de-demokratiseringen som det overordnede temaet i valgkampen, men Putins invasjon av Ukraina ble også sentral valgkampens innspurt. Opposisjonen fremhevet Orbans gode vennskap til Putin, mens Orban kalte Marki-Zay en krigshisser og hevdet at opposisjonen ville involvere ungarske styrker i krigen.
Resultatet ble som de fleste forventet. Nok en overveldende seier for regjeringskoalisjonen og fire nye år med grunnlovsendrende flertall i parlamentet. Det er nettopp denne overveldende representasjonen i parlamentet har dannet grunnlaget for flere udemokratiske utviklinger.
Det kvalifiserte flertallet Fidesz-KDNP har hatt i parlamentet siden 2010 gir regjeringskoalisjonen kompetanse til å vedta lover og endre grunnloven uten vanskeligheter. Parlamentets sammensetning er i seg selv kun et uttrykk for demokratiet, og dermed lite problematisk. Samtidig har dette flertallet, den kompetanse som følger av det og Fidesz-KDNPs forvaltning av denne kompetansen gjort at makten er blitt svært konsentrert og at statsmaktenes kontrollerende funksjon er forsvunnet.
Et eksempel på denne maktkonsentrasjonen er prosessen bak Ungarns nye grunnlov. Da Fidesz-KDNP-koalisjonen i 2011 satt sammen en kommisjon som skulle utforme en ny grunnlov, falt valget på seks personer tett tilknyttet partiet. Allerede her kunne det reises spørsmål om uavhengigheten til kommisjonen som fikk ansvaret for å utforme Ungarns grunnleggende dokument. Da grunnloven ble vedtatt hevdet Viktor Orban at grunnloven ville fullføre landets overgang til et demokrati. Paradoksalt nok ble grunnloven kritisert fra en rekke hold av flere grunner – at den dannet grunnlaget for et “blomstrende demokrati” var ikke en av dem.
Medlemmer av Europaparlamentet hevdet at grunnloven manglet «checks and balances» på regjeringsmakten (4), mens Amnesty mente grunnloven stred med internasjonale og europeiske menneskerettsstandarder. Veneziakommisjonen uttrykte bekymring for grunnlovens stemme- og flertallsregler ved alminnelige lovbehandling, da disse gjør at mange politikkområder krever kvalifisert antall for å endres (5). På denne måten vil Fidesz-KDNPs legislative arv kunne leve lengre enn deres regjeringstid.
Siden vedtakelsen har Fidesz-KDNP brukt sitt kvalifiserte flertall til å endre den ungarske grunnloven en rekke ganger. En slik grunnlovsreformisme demonstrerer en skummel tilbøyelighet til å endre dokumentet som regulerer det ungarske politiske system, og gir ungarere grunnleggende rettigheter, etter hvilken vei den politiske vinden blåser.
Orban og Fidesz-KDNP følger en etter hvert, kjent oppskrift for de-demokratisering og konsolidering av makt. I kraft av sin sterke posisjon i parlamentet har de modifisert og vedtatt lovgivning – særlig valg-, justis- og medielovgivning – som er i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper. I tillegg har skillet mellom statsmaktene gradvis blitt visket ut (6), en utvikling som har blitt ytterligere intensivert under korona-pandemien. (7)
Den 24. mai ble det erklært nok en unntakstilstand. Så lenge unntakstilstanden varer vil regjeringen kunne styre uten involvering av parlamentet. Også under pandemien vedtok det regjeringskontrollerte parlamentet en unntakslov. Flere menneskerettsorganisasjoner hevder Orban brukte fullmaktene unntakstilstanden medfører til å svekke opposisjonen. Kritikken dreier seg blant annet om innstramming av pressefriheten og kutt i overføringene til kommuner styrt av opposisjonen. (8)
I valgloven er flere endringer gjort til fordel for regjeringspartiet. For det første, ble «ungarske enklaver» i Romania og Serbia er gitt stemmerett i 2014. Disse enklavene har ved påfølgende valg nesten utelukket stemt Fidesz. I tillegg er selve prosessen ved valgene i disse enklavene er svært problematisk. Først og fremst på grunn av manglende transparens, men også fordi det har vært reist mistanke om valgfusk. Valgobservatører fra SILBA bevitnet og filmet at flere hundre valgsedler ble tømt ned i valgurnen. Disse valgsedlene ble ikke gjort rede for da observatørene etterspurte det.
I tillegg har grensene til valgdistriktene gjentatte ganger blitt omtegnet. Da over halvparten av det ungarske parlamentet velges gjennom enkeltmannskretser, er «gerrymandering» et effektivt verktøy. Fidesz-KDNP har flere ganger tegnet om grensene for kompetitive enkeltmannskretser for å styrke deres kandidaters sjanser. (9)
Regjeringen har også konsolidert den makten de allerede har over de ulike «uavhengige institusjoner» i landet. Dette gjelder spesielt den dømmende makt og pressen. Rettssystemet har mellom 2010-2020 blitt gradvis mindre uavhengig som en følge av en rekke lovendringer og reformer. Veneziakommisjonen løftet i sin rapport fra 2020 frem flere bekymringer knyttet utviklingen til det ungarske rettssystemet.
For det første har regjeringen utnevnt presidenten som leder administrasjonen for rettssystemet. Det at et flertall i parlamentet har denne makten, inviterer til en politisering av prosessen, og strider i seg selv mot det å ha en fri og uavhengig domstol. Denne presidenten velges for 9 år og embetet kan videreføres så lenge en «blocking majority» på 1/3 i parlamentet vil det. Det er også fremhevet at presidenten har stor makt og utøver denne uten nevneverdige «checks and balances».
Videre har Amnesty i sin rapport fra 2021 funnet at dommeres ytringsfrihet ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Dette fører til at de kan utsettes for politisk press. Dette politiske presset forsterkes av at dommerne har svært svakt stillingsvern. Dommere kan når som helst overføres til en annen domstol, få gjentatte «prøveperioder» og er forpliktet til å gå av med pensjon når de når en uspesifisert pensjonsalder. (10) Dette gjør det mulig å skremme og skifte ut «plagsomme» med mer «regimevennlige» dommere.
Mangelen på pressefrihet er også et alvorlig problem. Reporters Without Borders har plassert Ungarn på 92. plass i verden når det kommer til pressefrihet. Landet har siden 2013 hatt en nedadgående kurve, og tapt nesten 40 plasser. Journalistorganisasjonen skriver at Orban i 2020 «continued to extend his hegemony over the Hungarian media landscape». (11) Videre ble Covid-19-pandemien ble brukt som unnskyldning for å stramme inn mot uavhengige journalisters spredning av såkalt «fake news» og begrense tilgangen til informasjon om statsapparatets aktivitet. Det er også avdekket at uavhengige journalister, forretningsfolk og advokater har blitt overvåket ved hjelp av den israelske Pegasus spyware’en. Denne spyware’en installeres uten at eieren av telefonen eller enheten merker det. Når den er installert overvåker den meldinger, emails, passord, telefonsamtaler, og rapporterer til enhver tid eierens posisjon. OSSE konkluderer etter sin langtidsobservasjon med at mangelen på pressefrihet har gjort det vanskelig for ungarere å fatte et informert valg. (12)
Ungarns vei mot autokrati er sakte blitt til gjennom lovendringer og reformer gjort i tråd med de spillereglene Fidesz-KDNP selv har laget. Tegnene var der allerede for ti år siden, og ingen har klart å stoppe det. Uavhengige institusjoner er ikke lengre uavhengige, og makten er konsentrert hos regjeringen og deres lojale støttespillere. Denne gradvise de-demokratiseringsprosessen er villet, forholdsvis ny i et globalt perspektiv og kan kjennes igjen i andre stater som Polen, Tyrkia og USA.
Videre er det klart at den vil få betydelige ringvirkninger også utenfor Ungarns grenser. EU har traktatfestet enkelte grunnleggende demokratiske prinsipper i TEU. art. 2, i tillegg har de gjentatte ganger vært tydelige på hva de mener om utviklingen i Ungarn og at det kun er plass til demokratier i EU. Hvor store problemer vil den ungarske utviklingen skape i det europeiske samarbeidet? Og hva betyr Orbans vennskap med «sterke menn» som Putin, Xi og Trump for NATO? Det eneste vi vet for sikkert er at det «blomstrende» ungarske demokratiet synes å visne.
Demokratier dør ikke lenger gjennom oppsiktsvekkende kupp eller revolusjoner, men gjennom at ledere som Viktor Orban bruker «forsvaret av demokrati» som påskudd for dets undergraving. Slik tingenes tilstand er nå, er det fristende å si at demokratiet i Ungarn allerede er dødt. Samtidig ser vi mennesker i hopetall demonstrere for demokrati, kanskje mer enn noen gang tidligere, og det er nettopp det som bringer troen på at det demokratiet igjen kan vekkes til levende live.
Denne artikkelen er skrevet av Bendik Lysvåg, styremedlem i YATA Oslo. Synspunktene uttrykt i artikkelen er skribentens egne og representerer ikke nødvendigvis YATA Norges meninger.
(1) https://freedomhouse.org/country/hungary/nations-transit/2021
(2) https://blikk.no/ungarn-urix-victor-orbn/orbns-bittersote-seier/216394
(3) https://www.politico.eu/article/hungary-election-level-playing-field-fair-observer/
(4) https://www.wsj.com/articles/BL-NEB-4147
(5) https://www.wsj.com/articles/BL-NEB-4147
(6) https://www.morgenbladet.no/ideer/kronikk/2020/04/04/et-veikart-for-diktatur-i-europa/
(7) https://freedomhouse.org/country/hungary/nations-transit/2021
(8) https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2020/06/16/omstridt-unntakstilstand-oppheves-i-ungarn/
(9)Heidar, Knut; Sitter, Nick (2013). «19». Politikk i Europa. Oslo: Universitetsforlaget.
(10) https://www.venice.coe.int/Newsletter/NEWSLETTER_2012_02/1_HUN_EN.htm