Månedens innsikt: Råvarer og inflasjon som våpen – geopolitisk spill i en ny avksrekkingstid

Råvarer som våpen er den viktigste årsaken til hvorfor Russland angrep Ukraina og fortsetter å utsette seg selv for sanksjoner fra USA og andre vestlige land. Russland har fortsatt mange handelspartnere i Asia og besitter selv råvarer som er nødvendig for industri og materialproduksjon.¹ Krigen handler ikke kun om konvensjonell krigføring mot et enkeltland, men også om innflytelse over ressurser og handelsruter. ² Russland er en av verdens største eksportører av en rekke kritiske råvarer for industrisektoren, energisektoren og matvaresektoren. ³ Dette er et mektig forhandlingskort som brukes som pressmiddel mot europeiske NATO landene.

For Russland har kombinasjonen av en økt usikkerhet i verden; slik som økt inflasjon, flaskehalser i de globale forsyningskjedene, frykt for en kommende global resesjon og en eksisterende energikrise vært med på å gi en perfekt geopolitisk storm de kunne benytte i mot Europa og NATO landene. I Tyrkia sliter mange med hyperinflasjon, som betyr at den nasjonale valutaen “Lira” mister verdi veldig raskt. ⁴ Slike faktorer har ikke bare gjort det vanskeligere for industrien i mange land, men også ført til en enda verre energikrise på sikt.⁵ Uten russisk gass har også alternative energikilder, slik som flytende naturgass (LNG), blitt satt på agendaen. Med dette følger imidlertid et stort problem på kjøpet, nemlig at det kreves mye energi for å produsere det og lagre det i lave temperaturer.⁶

Inflasjon som følger en ekspansiv pengepolitikk i kjølvannet av global nedstenging under COVID-19 pandemien, har skapt mange problemer i en mer usikker verden. Med stadig økende inflasjon og styringsrente som settes opp for å motvirke ytterligere prisstigning, vil dessverre også mange med mye gjeld bli rammet av dårligere kjøpekraft. Det har oppstått en renteskvis der sentralbankene må hovedsakelig velge å øke styringsrenten som deres beste løsning for å takle økt inflasjon på. Ulempen med dette er at man fort kan få en økonomisk nedgang på grunn av mindre aktivitet som følge av økte renter. Dette er særlig tilfelle for den europeiske sentralbanken (ESB) som har ført en ekspansiv pengepolitikk med negativ styringsrente for hele Eurosonen siden 2014, noe som igjen har skapt en voksende kredittboble.⁷ Så hva har dette med økt geopolitisk spenning og Russland å gjøre? Usikkerhet. Uansett hvilken politikk som blir ført, vil det ramme økonomien negativt på en eller annen måte. Spesielt i kombinasjon av at Europa ikke har gjort seg mer uavhengig av Russisk gass tidligere. Dermed kan usikkerhet bli en del av en større geopolitisk strategi, spesielt når det fører til globalt kaos gjennom forstyrrelser i kritisk infrastruktur slik som energikabler og forsyningskjeder.

For EU vil også en økt renteoppgang fra en tidligere negativ felles styringsrente, i verste fall kunne føre til en ny gjeldskrise i de sørlige EU-landene. Dette er faktorer som nå har ført til at Euroen har svekket seg til et nivå der den har tilnærmet lik verdi (også kalt paritet) med amerikansk dollar (den 12. juli 2022), som ikke har skjedd siden 2001.⁸ Dette vil på sikt også kunne bidra til å svekke tilliten til EU som økonomisk union, spesielt for de som er bosatt i land med dårligere økonomisk vekst og som blir hardere rammet av en strammere pengepolitikk.

Da jeg deltok på YATA Spania sin konferanse og workshop “Road to NATO Summit 2022”, i Madrid i juni 2022, påpekte jeg viktigheten av å ikke undervurdere realpolitikk og økonomisk politikk i møte med forsvars- og sikkerhetspolitikk. I dag ser vi hvordan kontroll på ressurser og økonomisk politikk påvirker strategisk handlekraft og muligheten for finansiering av forsvar.

Russland sin strategi har også vist seg å handle om å øke statlig eierskap og mer kontroll over sine ressurser, samt å sette det vestlige pengepolitiske systemet på prøve.⁹ Russlands overgang til en gullstandard.¹⁰ har også vist et tydelig skille mot den etablerte internasjonale handelen av olje og gass som gjerne har blitt handlet i euro for gass, og amerikansk dollar når det gjelder olje.¹¹ Et langsiktig prosjekt er et ønske om å bygge et nytt økonomisk system sammen med Kina, og på sikt danne en ny global reservevaluta seg i mellom og de andre BRICS-landene for handel av energi og råvarer.¹²Det at Russland også fikk betalt av flere europeiske land for sin gass i russiske rubler, ga en kraftig oppgang av valutaen selv etter å ha falt kraftig i kjølvannet av sanksjonene mot landet tidligere i vår.¹³

På mange måter har kombinasjonen av de negative økonomiske utsiktene, som vi allerede kunne se starten av i 2020 og 2021, gagnet Russland strategisk sett. Offentlig pengebruk og inflasjon har gått kraftig opp, noe som skaper større usikkerhet for fremtidige pengepolitiske budsjetter og inntjening fra markedene. Dette skaper også mindre handlingsrom og gjør det vanskeligere å satse på energisikkerhet og energiuavhengighet fra Russland. Med andre ord er det også en økonomisk krig.¹⁴ Statsledere og den økonomiske politikken til de fleste land har blitt satt på prøve, foruten de autokratiske regimene som sakte men sikkert har sikret seg mer og mer grep om egen maktutøvelse i sine land.¹⁵ Selv om krigen i Ukraina kom som en overraskelse på mange har den strategisk sett vært en perfekt mulighet for Russland til å utnytte alle de krisene som var til stede, både før invasjonen og i kjølvannet av den. Spesielt har energi blitt et viktig verktøy for å presse både EU, USA og NATO i en ekstremt usikker tid som rammer både økonomien, den strategiske handlekraften og samarbeidet mellom land.

Denne artikkelen er skrevet av Sander Berg Stople, lokallagsleder i YATA Bergen. Synspunktene uttrykt i artikkelen er skribentens egne og representerer ikke nødvendigvis YATA Norges meninger.

Bilde: Image by jcomp on Freepik