Featured

Landsstyret i YATA Norge lyser ut verv for 2022/2023

YATA Norge søker unge med interesse for utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk til lærerike og sosiale verv i landsstyret. Som medlem av landsstyret utfører du viktige oppgaver for hele organisasjonen. Søknadsfrist er mandag 12. september

Landsstyret i YATA Norge utfører sentrale oppgaver for hele organisasjonen. Vi holder til i Oslo og møtes ca. én gang i måneden for å følge opp daglig drift av YATA og de prosjektene vi holder på med. Landsstyret støtter lokallagene på alle slags måter og opptrer som bindeleddet til moderorganisasjonen Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) og det internasjonale YATA-nettverket.

Oppgavene til landsstyret er svært varierte, og som medlem i styret kan du forvente å jobbe med blant annet organisasjonsutvikling, sosiale medier, nettsider, medlemstilbud og nasjonale og internasjonale arrangementer. Landsstyret jobber hele tiden med å skape nye prosjekter og muligheter for våre medlemmer. Hvert år arrangerer vi blant annet YATAs største arrangement, den sikkerhetspolitiske konferansen NorSec. 

Du må være medlem i YATA for å være en del av landsstyret. Utover dette er vi først og fremst interessert i motivasjonen din for å gjøre en god jobb for hele YATA Norge. 

Vi søker fortrinnsvis personer mellom 18 og 32 år (studenter, kadetter eller unge yrkesaktive) som er interessert i områdene organisasjonen jobber med. Det er viktig at du ønsker å bruke tid på sosiale og spennende arrangementer i organisasjonen. Fra oss kan du forvente nyttige erfaringer og et bredt nettverk samt spennende faglige muligheter.

Her kan du lese mer om vervene du kan søke på:

President 

Som president i YATA Norge er du organisasjonens ansikt utad. Presidenten representerer YATA Norge både nasjonalt og internasjonalt. Du bør ha god erfaring med organisasjonsarbeid, helst ledelse. Du har god ordenssans og gjennomføringsevne. Som president er det viktig å jobbe aktivt for samhold og utvikling i hele organisasjonen. Som leder for landsstyret skal du både stille med initiativ og utføre planer og prosjekter resten av organisasjonen ønsker gjennomført. 

Visepresident 

Som visepresident i YATA Norge bør du ha erfaring med organisasjonsarbeid og gode organisatoriske kunnskaper. Det innebærer at du har motivasjonen til å jobbe administrativt og at du er løsningsorientert når det dukker opp nye utfordringer. Du bør være selvstendig i arbeidet ditt og evne å utvikle egne prosjekter, samtidig som du støtter resten av styret i deres arbeid. Som visepresident må du også være komfortabel med å tre inn i presidentens rolle ved behov. 

Økonomiansvarlig 

Økonomiansvarlig i YATA Norge har overordned oversikt og kontroll over økonomien til landsstyret sammen med presidenten. Du bør ha kunnskap og erfaring med budsjett og regnskap. Som økonomiansvarlig skal du føre god oversikt, være velorganisert og pålitelig. Økonomiansvarlig vil også måtte jobbe opp mot eksterne aktører slik som støtteordninger og revisor. Denne rollen byr på mange muligheter, da økonomiansvarlig vanligvis er involvert i de fleste YATA-prosjekter. 

Kommunikasjonsansvarlig 

Kommunikasjonsansvarlig i landsstyret har ansvaret for organisasjonens kommunikasjon utad. Dette er i all hovedsak sosiale medier, slik som Facebook og Instagram, men også nettsiden til YATA Norge. Du bør være opptatt av god formidling på alle plan, alt fra artikler og SoMe-kampanjer til prosjektsøknader og rekrutteringsmateriale. Kommunikasjonsansvarlig er kreativ, pålitelig og selvstendig. Du bør i tillegg ha gode skriftlige kunnskaper i både norsk og engelsk.

Internasjonal koordinator 

Som internasjonal koordinator i landsstyret skal du opptre som en god ambassadør for YATA Norge i møte med det internasjonale miljøet. Dette innebærer at du liker å jobbe målrettet for å etablere kontakt med samarbeidspartnere og nye prosjekter, samt at du finner gode muligheter for våre medlemmer. Som internasjonal koordinator skal du beherske engelsk godt. 

Medlemsansvarlig 

Medlemsansvarlig har tett kontakt med lokallagene og opptrer som et knutepunkt for disse når det gjelder spørsmål vedrørende medlemskap og medlemmer. Du liker å jobbe med mennesker og kommunikasjonsoppgaver. Organisasjonserfaring er ønskelig, men ikke nødvendig. Det viktigste er at du er pålitelig og har ordenssans.

Prosjektledere for NorSec (2 stk.) 

Den årlige Nordic Security Conference er YATA Norges største arrangement. Som prosjektleder bør du ha en visjon for konferansen og stor gjennomføringsevne. Du bør være organisert og samarbeidsvillig samt komfortabel med å lede et team med frivillige. Dette er et verv som er svært krevende i perioder, men gir til gjengjeld omfattende administrativ erfaring og muligheten til å tilegne seg betydelig faglig innsikt og etablere et bredt nettverk i fagmiljøet.

Styremedlem

Vervet som styremedlem er forholdsvis nytt. Du vil derfor i stor grad kunne være med på å utforme vervets innhold. Viktigst er det at du evner å ta initiativ, er pålitelig og at du har en støttefunksjon for landsstyrets øvrige medlemmer. Du bør ha organisasjonserfaring og gode samarbeidsevner, samt tid til vervet. 

Last ned søknadsskjemaet her: (søknadsskjemaet må lastes ned på egen Mac/pc for så og lagres som egen pdf-fil sammen med cv før den sendes)

Vi ber om at utfylt søknadsskjema og CV sendes som én PDF-fil til valg@yata.no innen mandag 12. september. Spørsmål kan rettes til valgkomiteens leder Mathea Reine-Nilsen (mathea@yata.no, +47 902 24 486). 

Vi ser frem til å lese din søknad!

Featured

Transatlantisk forum

Er du student, kadett eller ung yrkesaktiv? Opptatt av internasjonale spørsmål? Nysgjerrig på en karriere innen utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk?

Da bør du søke om deltakelse på Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) og Youth Atlantic Treaty Association (YATA)s Transatlantiske forum!

For andre gang arrangerer DNAK og YATA en serie på tre samlinger for engasjerte studenter, kadetter og unge yrkesaktive. Den første samlingen inviterer vi gruppen til våre lokaler i Oslo for en introduksjon av organisasjonene, NATO og det sikkerhetspolitiske bildet. Samling nummer to holder vi fagdag, hvor deltakerne får spennende foredrag fra utenriks- og sikkerhetspolitiske forskere i Norge. Den siste samlingen er en karriererettet fagdag med besøk til Forsvarsdepartementet (FD), Utenriksdepartementet (UD) og Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Høres dette ut som noe for deg? Da vil vi gjerne lese ditt motivasjonsbrev!

  • Første samling – 27. oktober
  • Andre samling- 17. november
  • Tredje samling – Uke 49 (dato kommer)

Motivasjonsbrev og CV sendes til kristine@dnak.org innen 4.september

Featured

Bli med på YATAs nordområdeprosjekt del 2 med studietur til Svalbard!

Målet med prosjektet er å lære mer om sikkerhet og bærekraft på Svalbard. Flere nasjonale

og internasjonale aktører opererer nå i Norges nordlige områder, og derfor gjennomførte YATA Norge et informasjonsprosjekt med utgangspunkt i Sør-Varanger i november 2020. Nå ønsker vi å ta dette videre ved å gjennomføre en ny studietur; denne gangen til Svalbard. 

Gjennom møter med relevante aktører i Longyearbyen, Barentsburg og Ny-Ålesund vil vi lære mer om tematikken, og dele kunnskapen videre gjennom en informasjonskampanje. Målet er å produsere informasjonsmateriell som bidrar til økt forståelse hos medlemmer av YATA og øvrige interessenter om problematikken knyttet til arktis. Overordnet tema for prosjektet er samarbeid for å nå utviklings- og bærekraftsmål i nordområdene. Spesifikt knyttes det til bærekraftsmål 17 om samarbeid for å nå målene og mål 11 om bærekraftige samfunn. Relevant for Svalbard er hvordan områdets unike politiske posisjon påvirker samarbeidet mellom ulike land, særlig Norge og Russland. Miljøforskningen på området er svært aktuelt, og ikke minst koblingen mellom forskning, sikkerhets- og geopolitikk.


Prosjektet vil innebære en studietur til Svalbard, en langhelg i uke 42/43. Endelig dato bestemmes av prosjektgruppen.

Ettersom studieturen gjennomføres i forbindelse med et større informasjonsprosjekt, vil det bety at deltakerne har oppgaver tilknyttet dette både før og etter studieturen. Det må derfor beregnes tid til prosjektet fra august til desember 2022. Noen oppgaver knyttet til utformingen av turen vil også tildeles deltakerne av prosjektet. 

Les mer om del 1 av prosjektet og studieturen til Sør-Varanger her.

Vil du bli med? 

Søk her: https://forms.gle/Zs24mY1kpwwbb73K9

Søknadsfrist: Torsdag 21. Juli 2022, 23:59

Det er inntil 6 plasser på prosjektet. Det vil være en deltakeravgift på 800 kr per deltaker, men alle kostnader blir da dekket. Dersom det er resterende midler fra prosjektet, vil hele eller deler av beløpet tilbakebetales.

Det er en fordel at du er medlem av YATA og har noe forkunnskap eller interesse for tematikken knyttet til prosjektet. Det vil også være en fordel om du har noen tanker om hva du vil produsere av informasjonsmateriell.

Bli medlem på: www.yata.no/bli-medlem
For spørsmål: Ta kontakt med prosjektlederne silje.hornnes@yata.no eller julia@yata.no 

Prosjektet er finansiert av LNU Bærekraft

Featured

Bærekraftskonferansen 2021

YATA Norge inviterer medlemmer til Bærekraftskonferansen 2021. 

Om konferansen:

Målet med prosjektet er å lære unge mennesker om, samt øke bevisstheten rundt, FNs bærekraftsmål og øke kompetansen på dette hos våre medlemmer i organisasjonen. På konferansen vil vi rette fokus på generell kunnskap om bærekraftsmålene og med et særlig fokus på tre utvalgte bærekraftsmål, ønsker vi å bedre forståelsen av hvordan bærekraft og utvikling også henger sammen med sikkerhet og fred.

Et overordnet tema for konferansen vil være sikkerhet og bærekraft, med særlig fokus på bærekraftsmålene 16 og 17:
16. Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner.
17. Samarbeid for å nå målene.

Følg med på vårt facebookarrangement her for å være oppdatert på innledere og program.

Programmet for konferansen:

Innlederne:

Hans Jørgen Gåsemyr

Hans Jørgen Gåsemyr (PhD) er postdoktor ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen, og seniorforsker ved NUPI. 

Bakgrunnen hans dekker samfunnsvitenskap, kinesisk språk og områdestudier fra norske og kinesiske universitet. PhD og MA gradene hans er i statsvitenskap (komparativ politikk). Gåsemyr har tidligere arbeidet for FN i Beijing, og han har erfaring fra norsk media og kringkasting. Hans primære forskningsfelt er kinesisk politikk, inkludert sosiale og økonomiske reformer, stat-samfunn relasjoner og kinesisk utenriks- og utviklingspolitikk.

Foto: NUPI

Rafael Rosales

Rafael Rosales er stipendiat på Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen. Han forsker på hvordan byer kan planlegge for mer bærekraftig transport av gods, med fokus på hvordan man samarbeider på tvers av forvaltningsnivå og som en del an internasjonale nettverk. Han har bakgrunn i internasjonale studier og energipolitikk.

Foto: UiB

Mari Helliesen

Mari Helliesen er stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på holdninger til klimaendringer og -tiltak blant befolkningen og folkevalgte i Norge og undersøker hvor representativt demokratiet er når det gjelder klimasaken.

Foto: Solfrid Langeland, UiB

Thor Olav Iversen 

Thor Olav Iversen er ein doktorgradsstipendiat ved Senter for vitskapsteori. Han er utdanna samfunnsøkonom og har bakgrunn frå mellom anna Chr. Michelsen Institutt og FN-organisasjonen Verdas matvareprogram

Ingrid Handeland er jurist og forskar ved Seksjon for sjømakt og sjømilitær leiing ved FHS/Sjøkrigsskolen. 

Ho har mastergrad i rettsvitskap frå Universitetet i Bergen (UiB) frå 2019 med spesialisering i kyststaten sin jurisdiksjon over krigsskip i uskuldig gjennomfart etter reglane i FN sin Havrettskonvensjon. Handeland har elles spesialisering i kinesisk rett frå utvekslingsopphald ved Peking University i Beijing våren 2018 med praksis i kinesisk advokatfirma. Ho var elles studentpraktikant ved den kongelege norske ambassaden i Beijing på områda politikk, kultur og kommunikasjon hausten 2018. 

Ved FHS/Sjøkrigsskolen forskar ho på utviklingstrekk i havretten med særleg vekt på Kina, nordområdene og andre sentrale område der norske krigsskip opererer.

Foto: Jin Sigve Mæland

8. februar – Utenrikspolitisk quiz

Onsdag 8. februar kickstarter vi semesteret med utenrikspolitisk quiz på Peoples! 

Arrangementet er åpent for alle – så møt opp som du er eller med et nøye utvalgt quizlag når YATA Oslo rører sammen en blanding av sikkerhetspolitiske, utenrikspolitiske og forsvarspolitiske spørsmål. 

Til vårsemesterets første quiz er vi så heldige å få med oss Mathea Reine-Nilsen og Emil Klashaugen som quizmastere – begge tidligere styreledere i YATA Oslo! 

Dørene åpner 17:30 – vi gleder oss til å se dere!

2. februar. Den russisk-ukrainske krigen – militærstrategi og operasjoner

YATA Trondheim inviterer til foredrag med Palle Ydstebø om «den russisk-ukrainske krigen – militærstrategi og operasjoner».

Når: Torsdag 2. februar fra kl. 18.00
Sted: A2, Handelshøyskolen (Klæbuveien 72)

Sett bort ifra Krim-krisen i 2014, er det snart et år siden begynnelsen av Russlands invasjon av Ukraina. Den russiske angrepskrigen har sørget for store ødeleggelser i ukrainske byer og kampene i Ukraina har også medført til at mange mennesker har mistet livet. Kritisk infrastruktur har også ved flere anledninger blitt satt ut av spill, som følge av de strategiske angrepene fra russisk side. Foredraget med Palle Ydstebø vil gi en gjennomgang av krigen, først med oppkjøringen fram til invasjonen og overgang til Donbas – og deretter operasjonene fram til i dag. Ydstebøs kompetanse og interesse for blant annet krigshistorie (1800 til i dag), strategi, operasjonskunst, doktriner og landmakt generelt og i SSSR/Russland – vil bidra godt til å belyse krigens utvikling. 

Palle Ydstebø (Oberstløytnant) er hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen. Han har militær utdanning fra Luftforsvaret, Krigsskolen og Forsvarets stabsskole. Han har variert tjeneste i Forsvaret fra Luftforsvaret, Ingeniørvåpnet, Hærstaben, Etterretningstjenesten og Forsvarets stabsskole, samt internasjonal erfaring fra Afghanistan, Tyskland og FN-styrken i Sør-Sudan. 

Foredraget er åpent for alle og gratis, vi sees!

Trykk på lenken for å komme til arrangementet på Facebook: Facebook

8.November – Foredrag med stabssjef Bjarte Solberg fra Luftforsvarets skolesenter

Tirsdag 8. november kommer Stabssjef Bjarte Solberg fra Luftforsvarets skolesenter til UiA i regi av YATA Kristiansand for å snakke om NATOs utvidelse

Foredraget vil bli holdt i Lilletunsstova 17:00-19:00 i kantina på UiA. Link til Facebook arrangementet finner du her:

https://m.facebook.com/events/606349061229743

31. januar – Uro og krig i Belarus

Den russiske angrepskrigen mot Ukraina er allerede inne i sin tolvte måned, og ser ikke ut til å ta slutt med det første. Belarus har hatt en viktig støttefunksjon for russerne i krigen, både under planleggingen og gjennomføringen av invasjonen. I tillegg får Kreml fremdeles mye støtte fra det belarusiske lederskapet. Men store deler av det belarusiske samfunnet er sterkt imot Putin, sin egen president og krigen, og den belarusiske opposisjonen motsetter seg invasjonen på ulike måter.

Hvilken rolle har Belarus i Putins angrepskrig? Og hvorfor er Belarus så viktig for Russlands fremtid?

Tirsdag 31. januar inviterer vi til foredrag med Arve Hansen om situasjonen i Belarus, forholdet mellom Ljukasjenka og Putin og veien videre.

Arve Hansen jobber for Den norske Helsingforskomité, har bodd ti år i Øst-Europa og snakker ukrainsk, belarusisk og russisk. Arve har en doktorgrad i områdestudier fra Universitetet i Tromsø, og har drevet feltarbeid i Ukraina i lengre perioder, studert i Minsk og jobbet for UD i Kyiv og Murmansk. I tillegg har Arve skrevet tre bøker om regionen, den nyeste utgitt i 2022 med tittelen «Ukraina: Historien. Menneskene. Krigen».

Ordstyrer for samtalen er Josefine Fusdahl, medlemsansvarlig i YATA Oslo. Arrangementet foregår på Boksen på Kulturhuset, 31. januar klokken 18:30. Arrangementet er åpent for alle og krever ingen påmelding. 

Velkommen!

Facebook-arrangement finner du her.

17. januar – JA eller NEI? en debatt om EU | U1 – dagene

SVFF og YATA inviterer til en paneldebatt om EU-medlemskap!

Det er lenge siden Norge hadde folkeavstemning om EU-medlemskap, og verden har endret seg siden 1994. Er tiden moden for en ny debatt, og avstemning? Dette skal diskuteres på U1 tirsdag 17. januar.

Panelet består av en representant fra Unge Høyre, AUF, Europeisk Ungdom, og Ungdom mot EU. Gled deg til en en undeholdende debatt mellom personer med sterke meninger!

Det ryktes matservering. Dørene åpner 18. Debatten starter 19.
ID: 20 / 18 for studenter
CC: 0,- / 60,- (medlem/ikke-medlem) 

Facebook-arrangement finner du her.

Hvordan kan vi forstå Russlands Svalbard-kritikk? Her er tre måter å se den på.

  • Skrevet av: Håvard Hammer 26.10.22 – først publisert som debattinnlegg i Aftenposten
  • Foto: Silje Hornnes, Svalbard

Antageligvis håper de å avdekke brister i europeisk samhold.

Nylig kom Maria Zakharova, talsperson for det russiske Utenriksdepartementet, med anklager mot Norge om økt militært nærvær på Svalbard. Det skjedde da fregatten Thor Heyerdahl anløp øygruppen.

Samtidig kritiserte hun Kystvakten for å seile i farvannet utenfor Barentsburg. Hun henviste til Svalbard-traktatens artikkel 9, som forbyr å bruke området til militære formål.

I forbindelse med traktatens 100-årsjubileum i 2020 sendte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov et offentlig brev til sin norske motpart. Det fremhevet russiske planer om varig tilstedeværelse på Svalbard.

Videre uttrykte Lavrov bekymring over norsk begrensning av russisk næringsvirksomhet på Svalbard, blant annet ved opprettelser av naturvernområder som del av norsk miljøforvaltning på øygruppen. Han gjentok også Russlands motvilje mot fiskevernsonen utenfor Svalbard.

Aftenposten spurte seniorforsker Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt hvor oppsiktsvekkende det russiske brevet var. Svaret lød: «Det er alltid noe med Svalbard.»

Det er mulig dagens kritikk ligner den som har vært før. Men gjør dagens situasjon også det?

Klar tale fra PST

2022 har vist et Russland som hverken skyr bruk av militærmakt eller brudd på folkeretten.

Vesten har svart med et sanksjonsregime som kraftig har redusert Russlands muligheter for økonomisk samarbeid med Europa. Tanker om et økonomisk samarbeid som skulle føre til en så sterk gjensidig avhengighet at ingen ville bryte det, tilhører historien.

I januar ble den ene av to fiberkabler mellom Svalbard og Fastlands-Norge skadet. I samme periode krysset den russiske tråleren Melkart-5 kablene mer enn 107 ganger.

I september oppsto lekkasjer i gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen. Siden er det blitt rapportert om droneaktivitet i tilknytning til norske olje- og gassinstallasjoner.

I forrige uke sa Hedvig Moe, assisterende sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), at Svalbard er blitt enda viktigere for Russland. Grunnen er øygruppens strategiske plassering.

Hvordan skal vi forstå dagens maktspill i nord?

Tre nivåer å se kritikken på

I et forsøk på å forstå den russiske kritikken av Svalbard kan kritikken ses fra et lokalt, regionalt og globalt perspektiv.

Seniorforskerne Andreas Østhagen og Svein Vigeland Rottem ved Fridtjof Nansens Institutt har tidligere brukt denne typen nivådeling for å nyansere sikkerhetspolitiske dynamikker i Arktis.

1. Bilateralt

Det lokale nivået kan her defineres som forholdet mellom Norge og Russland, både på og utenfor Svalbard.

At Russland påpeker at norsk miljøforvaltning har begrenset russisk næringsvirksomhet, er riktig. Men begrensningene er ikke rettet mot russiske borgeres næringsvirksomhet og interesser spesielt.

Videre garanterer traktaten for likebehandling av signatarstatenes borgere, ikke signatarstatene selv.

Likevel inneholder kritikken formuleringer som «russiske borgere», «den russiske byen» og «vår aktivitet» på Svalbard. Formuleringene nører også opp under tvetydigheten rundt norsk suverenitet over Svalbard. Dette til tross for at den er forankret i traktaten.

At Russland ikke anerkjenner fiskevernsonens jurisdiksjonsgrunnlag, har lenge vært en kilde til diplomatisk uenighet i forholdet til Norge. Dette ble sist aktualisert i 2020. Da omtalte Zakharova norsk forvaltningskontroll i fiskevernsonen som urettmessig. Det skjedde etter at norsk kystvakt tok den russiske tråleren Borey i å drive ulovlig fiske.

Selv om Russland i praksis aksepterer norsk regulering i sonen, gjør de prinsipielt sett ikke det.

2. Regionalt

Det regionale nivået dimensjoneres gjerne av maktbalanse og fellesinteresser.

Krigen i Ukraina har samlet Europa. I Norden søker Finland og Sverige Nato-medlemskap. Forskyvningen i maktbalansen i Russlands disfavør kan gi seg utslag i skarpere russisk kritikk. Dette er noe som ytterligere utfordrer Norges diplomatiske tilnærming om å holde relativt lav spenning i relasjonen.

For da Russland invaderte Ukraina, tok de samtidig implisitt valget om å avslutte mesteparten av samarbeidet med Vesten. Tilsynelatende anser ikke Russland seg tjent med en forsonende tone.

Tross splittelsen mellom Vesten og Russland står norsk-russisk fiskeriforvaltning i Barentshavet fortsatt. Når Lavrov likevel kritiserer fiskevernsonen, er det fordi han vet at norsk tolkning av Svalbard-traktaten ikke er uomstridt.

At fiskevernsonen regelmessig omtales, øker muligheten for en revitalisering av disputten mellom Norge og EU eller vestlige land med økonomiske interesser i sonen.

Russland trenger interne uenigheter i Europa nå. Antageligvis håper de med denne retorikken å avdekke brister i europeisk samhold eller gråsoner som Russland allerede har vist vilje til å utnytte.

3. Globalt

På globalt nivå skiller man mellom strategiske og systemiske faktorer.

En av Russlands strategiske kapasiteter er Nordflåtens atomubåter, som er lokalisert på Kolahalvøya. I russisk planverk er bevegelsesfrihet i Barentshavet og Nord-Atlanteren suksesskriterier for å sikre Nordflåtens oppdragsløsning.

Norsk militær aktivitet langs Norges kyst har økt på grunn av Nord Stream-lekkasjene og droneaktivitet i Nordsjøen. Russland ønsker begrenset vestlig militær tilstedeværelse i Barentshavet. Kritikk av norsk militært nærvær rundt Svalbard vil kunne skape spørsmål om nærværets proporsjonalitet, tross legitimiteten. Dermed kan Russland teste om Norges diplomatiske intensjoner om lav spenning i nord høyner terskelen for å sende militære kapasiteter til området.

På systemisk nivå kan Kremls innvendinger mot norsk tolkning av Svalbard-traktaten være et forsøk på å skape et bilde av en vestlig stat som utfordrer en internasjonal traktats rammer.

Selv om ingen brudd finner sted, vil en plausibel anklage om brudd være en paradoksal propagandaseier i en tid hvor Vesten står samlet mot Russlands brudd på internasjonal rett.

Svalbard-kritikken krever debatt

Det er vanskelig med sikkerhet å fastslå Russlands motiver for kritikk av norsk Svalbardpolitikk. I en slik tid kan nivådelingen bidra til å løfte den brennaktuelle debatten om Svalbard ytterligere.

4. januar – YATA Oslo besøker Olje- og Energidepartementet

YATA Oslo inviterer på besøk til Olje- og Energidepartementet onsdag 4. januar.

Er du nysgjerrig på hva departementets arbeidsoppgaver er? Og hvordan departementets oppgaver relaterer seg til utenriks- og sikkerhetspolitikk? 

Bli med på besøk når departementsråden i Olje- og Energidepartementet, Andreas Eriksen, blant annet skal snakke om gassrørledningen Nord Stream. Etterforskere har fastslått at ledningen har vært utsatt for sabotasje – men har ikke konkludert med hvem som står bak. Hvilken betydning har gassrørledningen for energisikkerhet i Europa, og hva er konsekvensene av at den har blitt utsatt for sabotasje? Hendelsen etterforskes nå av EU – hvordan kan dette påvirke fremtidig internasjonalt samarbeid? Avslutningsvis åpnes det for spørsmål. 

Arrangementet har et begrenset antall plasser og krever påmelding. Du kan melde deg på via denne lenken: https://app.rubic.no/Public/Events/4679. Arrangementet er kun åpent for medlemmer. Medlemskap i YATA koster 50 kroner i året. Du kan melde deg inn her: https://www.yata.no/bli-medlem/

Facebook-arrangement: https://fb.me/e/6101ZW2P8

God Jul og Godt Nyttår fra YATA Oslo-styret! 

27. november – Ny episode av Konflikt!

Ny episode av Konflikt er ute🙌

Ingrid fra YATA Oslo og Johanne fra YATA Norge har tatt en prat med Lisa Maria Akerø, som har sett det meste på sin vei gjennom arbeid i Internasjonale Røde Kors.

Hva rører seg i hodet på en står midt i noen av verdens mest brutale og tragiske kriser? Hva skjer i Røde Kors når en krise i verden oppstår, og hva slags arbeid gjøres av Røde Kors for å slå ring om mennesker som befinner seg i en krig, konflikt eller katastrofe? Dette og mer får du svar på i den nyeste episoden av Konflikt!

Du kan lytte til Konflikt der du vanligvis hører på podcast.

Spotify: https://open.spotify.com/episode/6UsnUrsCwbKTSCGUzOeyDE?si=a0422b4b94de4c8b

20. november – Ny episode av Konflikt!

Ny episode av Konflikt er ute!

I denne episoden gjester de Landstillitsvalgte i Forsvaret podcasten. Vernepliktsrådet er det sentrale organet i Tillitsvalgtsordningen i Forsvaret (TVO), og består av fem Landstillitsvalgte. De er demokratisk valgt for å representere soldater i førstegangstjenesten og elever ved Forsvarets skoler, opp mot Forsvarets militære og politiske ledelse.

Vi ser nærmere på norsk verneplikt, dens betydning og rolle for det norske samfunn og Forsvar, samt hvilken innvirkning plikten har på den enkelte. Underveis i episoden blir vi også kjent med to unge ansatte i Forsvaret, og får vite mer om deres hverdag og hvilke refleksjoner de har om mandatet de er satt til å gjennomføre.

Styremedlem Asgeir Kråkenes tar en prat med Eirik Sjøhelle Eiksund og Karen Evelyn Seierstad. Norsk verneplikt og jobben til de Landstillitsvalgte er blant temaene du får vite mer om i episode 25 av konflikt.

Du kan lytte til Konflikt der du vanligvis hører på podcast!

Spotify: https://open.spotify.com/episode/3FN42sxDMC8oWny05horF4?si=a6326799ea844232

14. desember – YATA Oslo besøker Stortingets internasjonale avdeling

YATA Oslo inviterer på besøk til Stortingets Internasjonale avdeling onsdag 14. desember klokken 11.30. 

Det serveres enkel lunsj, før avdelingen gir en introduksjon av deres arbeid. Avslutningsvis åpnes det for spørsmål. 

Arrangementet har et begrenset antall plasser og krever påmelding. Du kan melde deg på via denne lenken: https://app.rubic.no/Public/Events/4464

Arrangementet er kun åpent for medlemmer. Medlemskap i YATA koster 50 kroner i året. Du kan melde deg inn her: https://www.yata.no/bli-medlem/

Vel møtt!