Øystein Tunsjø

Professor Tunsjø is Head of the Asia Program at the Norwegian Institute for Defence Studies at the Norwegian Defence University College.

Tunsjø holds a PhD in International Relations from the University of Wales, Aberystwyth, 2006, an MSc from the London School of Economics, 2002 and a MA from Griffith University, Australia, 2000. Tunsjø was a visiting Fulbright scholar at the Fairbank Center for Chinese Studies, Harvard University, during spring term of 2010.

Amongst his publications you may find: The Return of Bipolarity in World Politics: China, the United States and Geostructural Realism, (Columbia University Press, 2018); Security and Profits in China’s Energy Policy: Hedging Against Risk (Columbia University Press, 2013) and US Taiwan Policy: Constructing the Triangle (London: Routledge, 2008). Tunsjø is co-editor with Robert S. Ross of Strategic adjustment and the Rise of China: Power and Politics in East Asia (Ithaca: Cornell University Press, 2017); co-editor with Robert S. Ross and Peter Dutton of Twenty First Century Seapower: Cooperation and Conflict at Sea (London: Routledge, 2012, translated to Chinese, 21 Shiji Haiyang Daguo: Haishang Hezuo yu Zhongtu Guanli, by Shehui Kexue Wenxian Zhubanshe, Beijing, 2014) and co-editor with Robert Ross and Zhang Tuosheng of US-China-EU Relations: Managing a New World Order (London: Routledge, 2010, translated to Chinese, Zhong Mei Ou Guanxi: Goujian Xin de Shijie Zhixu by the World Affairs Press, Beijing, 2012). Tunsjø has published articles in journals such as The National Interests, Survival, International Relations, Cooperation and Conflict and World Economy and Politics (in Chinese) and contributed with book chapters to several edited volumes.

IFS ansatt Øystein Tunsjø

Innsikt: Russia and Norway: Prospects of cooperation between two neighbours in the new decade

Europe is facing a re-bipolarisation with EU on one side, and Russia, along the former Soviet states organised through Commonwealth of independent States (CiS), on the other.

There is little doubt that the two hegemons in the region are following slightly different paths related to the view of some values, and that the public rhetoric has become more edgy. Throughout history, national land borders have been places subject to disputations, vigilance and conflicts, but also places for common understanding, friendship and collaboration. Borders are where people of one nation meet the people of their neighbouring nation.

This article will briefly present the history of Norway-Russia relations and the shared border between the nations.

A history of cooperation

During the entire Soviet era, 196 km of Norway’s land border was the only place where the North Atlantic Treaty Organisation (NATO) and today’s Russia faced each other over a common shared land border. All states bordering Russia, except Norway, share the history of military conflict with this vast nation. Although this is the newest part of the Norwegian border, it is the oldest consistent part of the Russian border, ratified by both countries in 1826. When speaking of international ratifications, it is also interesting to mention that Russia was de jure the first state in the world to recognize Norway as an independent country.

The startpoint of the Norwegian-Russian border. The white triangle is the tripoint where Norway, Russia and Finland meets.

Despite the differences in language, alphabet and cultural heritage, the people of the northern parts of the countries have been closely linked together in friendship and through trade, since the Viking era. The collaboration was later extended throughout the period of Pomor-trade, and continued until today with the people-to-people contact formalised in the Barents cooperation. The results of the people-to-people contact can be seen in the differences of the relations on the state-to-state bilateral level versus on the local level. On the latter level, local authorities on the different sides of the border meet regularly in foras discussing regional development and possibilities for cross-border cooperation. The state-to-state relations seem to be affected by Norway as a NATO-member and increased cooperation with the EU.  

Border river where you can see the Russian border pole from the Norwegian riverbank 
Turning point 1: The Schengen-agreement 

In addition to the fact that Norway holds certain commitments as a NATO-member which may partly limit the relation with Russia, the relation to the EU can be described as developing. An important event affecting the relations between the two nations was when Norway in 2003 became part of the European Schengen-agreement, resulting in a “harder” border between the two nations.  Decision-making of issues related to the border-agreements was no longer in Norwegian and Russian hands, but rather in the hands of the EU and The Russian Federation.

Despite this new potential hindrance created by the Schengen-agreement in terms of new visa requirements and increased budgets for the Norwegian military border guard, Norway-Russia relations developed closer during the 2000-decade. One example is the Norwegian government’s involvement in CO2 purification in the Russian industry-settlement of Nikel, the bordering city to Kirkenes. Another example is the cooperation in constructing a new main road between the cities of Kirkenes and Murmansk. The ‘highlight’ of the relationship between Norway and Russia was probably in 2013, when citizens of the border district could apply for a Local border traffic permit. This is the only place in the entire Schengen area where people of a Schengen-country and Russia can cross the borders to visit each other, without obtaining a visa.

Turning point 2: The military intervention in Crimea 

Nevertheless, the events of 2014 in Ukraine seem unavoidable on the relations between any country closely connected to the EU and Russia. The later sanctions initiated by the UN and EU hit among others hard on the Norwegian Salmon export to the Russian market. There was also a growing scepticism from the people of both countries against the people “on the other side”. While a lot of countries holding diplomatic relations with Russia after 2014 have discussed which approach to adapt, the relations on both sides of the Norwegian-Russian has been surprisingly stable. The statutory people-to-people co-operation, and the formalised Barents cooperation can be seen as a unique way of interaction undeterred by the changing geopolitical situation. Even taking bilateral disputes into account, such as the Frode Berg-case or the recent accused hacking attack on the Norwegian parliament, the distinctive way of approaching each other seems to be relatively stable. 


Traditions and governance practice in a country, will perhaps always colour the views of the citizens. Members of one system will often say that their way of living and political system is the most preferable solution, as well as view other systems in the context of their own. In a fast changing world it is hard to predict how a relationship between two neighbours will develop. Economic sanctions, language barriers, visa and travel restrictions, possibilities for trade and geopolitical partners do all have a large impact on how both neighbours will view each other. Processes that took place in both Europe and Russia in the 1920s did arguably have a great impact on the rest of the century – and in the future, some will perhaps argue that this could also be applied to the decade of 2020.

The zone where citizens are allowed to cross with the Local border traffic permit.

This article is written by Jens Kristian Øvstebø, the President of YATA Norway. The views expressed in this article is entirely the views of the author, and does not necessarily represent the views of YATA Norway.

Valgkomiteens innstilling til landsstyret for perioden 2020/2021

Her vil dere kunne lese valgkomiteens innstilling, vårt arbeid i prosessen og våre prioriteringer. Det er viktig å understreke at dette er valgkomiteens anbefaling til årsmøtet, og at selv om man ikke skulle være en del av søknadsprosessen eller innstilt betyr ikke det at man ikke kan stille til valg. Om du ønsker å stille til valg til tross for at man ikke er innstilt sender du en mail til valg@yata.no. Har du spørsmål om hvordan man stiller til valg uten å være innstilt kan du sende dette til amalie@yata.no eller valg@yata.no så er vi disponible til å veilede deg gjennom prosessen på selve årsmøtet.

Valgkomiteens sammensetning

Jamfør med vedtektene til YATA Norge paragraf 7.1.;

Valgkomiteen til årsmøtet nedsettes av landsstyret senest seks – 6 – uker før årsmøtet finner sted. Komiteen
skal bestå av minst tre – 3 – personer. Valgkomiteen konstituerer seg selv. Komiteen skal bestå av minst en –

1 – person med verv i YATA Norge, enten avtroppende landsstyremedlem eller fra lokallagsstyre. Valgkomiteen skal påse at vervene jf. § 6 utlyses senest fire – 4 – uker før årsmøtet. Vervene skal utlyses via YATAs hjemmeside og sosiale medier. Komiteen skal presentere sin innstilling på årsmøtet. Valgkomiteens medlemmer kan ikke innstille seg selv til styret.

Valgkomiteen ble satt ned 06.09.2020 og har bestått av syv medlemmer. Sammensetningen har sett slik ut:

  • Amalie Skaiå Larsen, leder av YATA Norges valgkomité og tidligere leder av YATA Stavanger
  • Kristoffer Ulvestad, representant fra Den norske Atlanterhavskomité
  • Mahalet Tadesse, YATA Oslo
  • Mathea Reine-Nilsen, YATA Oslo
  • Marte Freihow Langeland, avtroppende landsstyremedlem
  • Evelyn de Vries, YATA Trondheim
  • Scott Dessingthon, tidligere YATA Bergen

Vervene ble utlyst 11.09.2020 noe som er i tråd med vedtektene der det skal lyses ut senest fire uker før årsmøtet. Fristen for å søke verv var 04.10.2020, og dette på bakgrunn av at valgkomiteen skulle ha nok tid til å gjennomføre intervjuer, samt skrive en velbegrunnet innstilling. Dette har valgkomiteen greid med god margin.

Valgkomiteens arbeid og prioriteringer

Valgkomiteen har arbeidet med ulike områder i prosessen. Valgkomiteen har laget intervjuguide, promoteringsmateriell, laget planer for intervjuer, holdt intervjuer og skrevet innstilling. Til tider har og arbeidet vært tidskrevende.

Arbeidet i forkant og under søknadsprosessen resulterte i totalt 25 søkere til landsstyret. Av disse 25 var det én av kandidatene som trakk søknaden sin. Videre ble 17 personer intervjuet, og intervjuene varte ikke mer enn maksimum 30 minutter. Bakgrunnen for at kun 17 personer ble innkalt er basert på de innsendte søknadene, samt tidsbruk. Under alle intervjuene har man og fulgt en intervjuguide for å sikre seg at alle kandidater får noenlunde samme mulighet til å vise seg selv frem på likt grunnlag. Tidsbruken har variert mellom medlemmene av valgkomiteen, og noen har brukt betydelig mye mer tid enn andre på arbeidet. Til neste år anbefales det å kutte ned på antall medlemmer i valgkomiteen, og det er og viktig å undersøke om man faktisk har tid til arbeidet.

Når valgkomiteen videre har vurdert kandidatene har det og vært noen prioriteringer som har ligget til grunn. Valgkomiteen har blant annet prioritert personlige egenskaper høyt, og valgkomiteen har og valgt å innstille på et landsstyre man tror ville fungert godt sammen. Dermed har ikke kun tidligere erfaringer vært en prioritering for valgkomiteen.

Det er og viktig å understreke at alle kandidater som har søkt verv er mer enn kvalifiserte nok, og at valgkomiteen sto ovenfor vanskelige valg i innstillingsprosessen da kandidatene alle er gode kandidater til landsstyret. Valgkomiteen har og strebet etter en omtrentlig kjønnsfordeling, og det har vært ønskelig at kandidatene skal være bosatt i Oslo-området (men dette har ikke vært fastsatt).


Det var én søker til vervet som president. Valgkomiteen vektlegger i vurderingen lederskap, personlige egenskaper og tidligere erfaringer. Det har vært viktig for valgkomiteen å innstille på noen vi mener kan utøve godt lederskap, spesielt i perioden YATA nå skal inn i. Valgkomiteen har dermed valgt å enstemmig innstille på Jens Kristian Øvstebø som president for YATA Norge i perioden 2020/2021.

Jens Kristian har lang og god erfaring fra organisasjonslivet, og den erfaringen valgkomiteen veier tyngst er erfaringen fra YATA. Jens Kristian har i to perioder vært økonomiansvarlig i landsstyret, og i året som har vært har han vært president for landsstyret. Dette kombinert med annen organisatorisk kompetanse gjør at Jens Kristian er høyst kvalifisert og egnet til vervet som president. I tillegg til å ha de rette erfaringene, besitter Jens Kristian og gode personlige egenskaper som gjør han meget egnet til å lede landsstyret i perioden som kommer. Han uttrykker og i søknaden sin klare mål og visjoner for perioden, blant annet arbeidet med å få ansatt en generalsekretær, videreutvikle prosjektene i Barents-regionen og Georgia og et tett samarbeid med de fremtidige NorSec-prosjektkoordinatorene.

Basert på Jens Kristian sine tidligere erfaringer, sine visjoner og mål for året som kommer og sine personlige egenskaper er valgkomiteen overbevist om at Jens Kristian Øvstebø er den beste kandidaten til vervet som president i YATA Norge for perioden 2020-2021.


Det var totalt tre søkere til vervet som visepresident. Valgkomiteen vektlegger i vurderingen organisatorisk kunnskap, visjoner og mål og personlige egenskaper. Det har vært viktig for valgkomiteen at visepresidenten skal besitte kunnskap om YATA og ha konkrete visjoner og mål for organisasjonen, da visepresident ofte jobber svært organisatorisk. Valgkomiteen har dermed valgt å enstemmig innstille på Petter John Fotheringham Sørlie som visepresident for YATA Norge i perioden 2020/2021.

Petter har lang og god erfaring fra YATA, først gjennom YATA Trondheim og deretter i styreperioden 2019/2020 som visepresident for YATA Norge. Under intervjuet med Petter fremstår han som en person som besitter ekstremt mye kunnskap og YATA som organisasjon, spesielt i det organisatoriske arbeidsområdet. Petter har og bakgrunn innen data, noe som gjør at han kan bistå landsstyret med mer tekniske ferdigheter. Han er og klar på hva han ønsker å gjøre i styreperioden som kommer, derav blant annet å jobbe videre med å videreutvikle YATA som organisasjon. I tillegg er han og klar på at han ønsker å minske avstanden mellom lokallagene og landsstyret, noe valgkomiteen mener er viktig i perioden som kommer. Videre mener valgkomiteen at Petter og besitter personlige egenskaper som YATA Norge kan dra god nytte av.

Basert på Petter sin organisatoriske kunnskap om YATA, hans visjoner og mål for perioden som kommer og hans personlige egenskaper er valgkomiteen overbevist om at Petter er den beste kandidaten til vervet som visepresident for perioden 2020/2021.


Det var ingen søkere til vervet som økonomiansvarlig. Valgkomiteen har i vurderingen vektlagt tidligere erfaringer, personlige egenskaper og noe kunnskap om økonomi. I perioden YATA nå skal inn i har det og vært viktig å finne en kandidat valgkomiteen mener er strukturert og organisert, da dette er egenskaper en økonomiansvarlig bør besitte. Valgkomiteen har dermed valgt å enstemmig innstille på Silje Martine Bøe Olssøn for perioden 2020/2021.

Silje har lang erfaring fra organisasjonslivet som president i Kent Model United Nations Association, redaktør og styremedlem i SAIS, styreleder og grunnlegger av Youth United Nations 70 og som internasjonal koordinator i YATA Norge for perioden 2019/2020. Dette kombinert med den økonomiske kunnskapen hun har tilegnet seg gjennom mastergraden sin gjør at valgkomiteen mener hun er meget egnet til vervet som økonomiansvarlig i YATA Norge. I tillegg har Silje personlige egenskaper valgkomiteen mener landsstyret vil dra god nytte av. Hun fremstår organisert og strukturert, samtidig som at hun uttrykker et ønske om å bidra til et sosialt miljø i landsstyret i større grad enn tidligere. Dette mener valgkomiteen er viktige prioriteringer for perioden man går inn i.

Basert på Silje sine personlige egenskaper, sin tidligere organisasjonserfaring og hennes kunnskap om YATA er valgkomiteen overbevist om at Silje er den beste kandidaten til vervet som økonomiansvarlig for perioden 2020/2021.


Det var totalt tre søkere til vervet som kommunikasjonsansvarlig. Valgkomiteen har i vurderingen vektlagt tidligere erfaringer innen kommunikasjonsarbeid, samt at kandidaten er motivert for å tilegne seg ny kunnskap innen kommunikasjonsfeltet. Det har og vært viktig for valgkomiteen at kommunikasjonsansvarlig har nok tid til vervet. Valgkomiteen har dermed valgt å enstemmig innstille på Benedicte Røvik for perioden 2020/2021.

Benedicte har totalt ti års organisasjonserfaring, både fra politiske organisasjoner og ikke- politiske organisasjoner. Av disse ti årene har hun og vært to år som leder i YATA Bergen. Gjennom disse årene har hun tilegnet seg mye kommunikasjonskunnskap gjennom valgkamparbeid, Leangkollen (hvor hun hadde ansvar for sosiale medier for Den norske Atlanterhavskomité) og andre arrangementer. Hun er og innstilt på å ta kurs for å eksempelvis lære seg InDesign og Photoshop. Benedicte fremstår som en positiv, lærevillig og samarbeidsvillig person, noe som gjør at valgkomiteen mener hun besitter viktige personlige egenskaper som landsstyret vil dra god nytte av i perioden som kommer.

Basert på Benedicte sine tidligere erfaringer innen kommunikasjonsarbeid, personlige egenskaper og hennes ønske om å bidra til YATA Norge er valgkomiteen overbevist om at Benedicte er den beste kandidaten til vervet som kommunikasjonsansvarlig for perioden 2020/2021.


Det var totalt fem søkere til vervet som medlemsansvarlig. Valgkomiteen har i vurderingen vektlagt engasjement og motivasjon for vervet, samt ideer og visjoner for perioden. Det har og vært særdeles viktig for valgkomiteen å innstille på en kandidat med personlige egenskaper som egner seg til å opprettholde og videreutvikle kontakten med lokallagene. Valgkomiteen har dermed valgt å enstemmig innstille på Mathias Hofgaard Bjørgung som medlemsansvarlig i perioden 2020/2021.

Mathias har åtte års erfaring fra organisasjonslivet, og har gjennom Oslo Unge Høyre arbeidet med oppgaver som kan ligne på arbeidsområdene til medlemsansvarlig i landsstyret. Mathias viser gode organisatoriske kunnskaper, samt kommunikasjonsferdigheter gjennom årene i Unge Høyre. Han har et ønske om å styrke kontakten mellom landsstyret og lokallagene, og være en kontaktperson som kan bistå lokallagene godt i spørsmål om medlemskap. Videre virker Mathias som en veldig omgjengelig og utadvendt person, noe valgkomiteen mener er viktig for å gjøre terskelen lav for at lokallagene skal ta kontakt. Han virker svært fleksibel og selv om han ikke har tidligere erfaring fra YATA er valgkomiteen sikre på at Mathias vil tilpasse seg nye situasjoner og arbeidsgrupper på en svært god måte. Valgkomiteen mener og at det kan være gunstig å få nye perspektiver utenfra organisasjonen. Det har og vært viktig for valgkomiteen å finne en kandidat med tid til vervet, noe Mathias forsikret oss om at han har.

Basert på Mathias sine tidligere erfaringer, motivasjon for vervet og hans personlige egenskaper er valgkomiteen overbevist om at Mathias er den beste kandidaten til vervet som medlemsansvarlig for perioden 2020/2021.

Internasjonal koordinator

Det var totalt 11 søkere, og 13 kandidater som ble vurdert som internasjonal koordinator. Valgkomiteen har vært på jakt etter noen som har klare mål for vervet, som har en genuin interesse for YATA som organisasjon, samt noen som har god internasjonal erfaring. Det er viktig å understreke at alle søkerne til internasjonal koordinator har vært svært kvalifiserte, og dermed vektla og valgkomiteen kandidater som kan passe inn i et helhetlig landsstyret, både sosialt men og erfaringsmessig. Valgkomiteen har dermed valgt å enstemmig innstille på Karl Håkon Lilløy Mandelid som internasjonal koordinator for perioden 2020/2021.

Karl Håkon har bred erfaring fra organisasjonslivet, blant annet gjennom SCRAP London (Strategic Concept of Removal of Arms and Proliferation), Daily Scandinavian, SOAS Radio og Vibbefanger. I tillegg har han bodd mange år utenlands, blant annet i Kina, Argentina, England og New Zealand. Han har gode språkkunnskaper i norsk, engelsk, kinesisk og spansk, noe valgkomiteen kan komme godt med når man skal opprettholde og videreutvikle kontakten med andre YATA-land. Han har og arbeidet som praktikant på Norges generalkonsulat i Guangzhou, Kina. Karl Håkon fremstår som en ekstremt omgjengelig person, og har et ønske om å bidra til organisasjonen med de erfaringene han har. Han ønsker å bruke det internasjonale nettverket hans i YATAs favør. Han understreker og at han kan hjelpe til på andre arbeidsområder i landsstyret, da han har variert erfaring fra ulike arbeidsområder. Valgkomiteen oppfatter Karl Håkon som en meget kompetent, og ydmyk, person som kan passe inn i omtrent alle settinger og at han er lett å samarbeide med. Dette mener valgkomiteen er viktige egenskaper i vervet som internasjonal koordinator.

Basert på Karl Håkon sin motivasjon for vervet, hans tidligere erfaringer og personlige egenskaper er valgkomiteen overbevist om at Karl Håkon er den beste kandidaten til vervet som internasjonal koordinator for perioden 2020/2021.

NorSec-prosjektkoordinator (x2)

Det var totalt 3 søkere til vervet som NorSec prosjektkoordinator, men 4 personer ble vurdert i vervet. Valgkomiteen har i vurderingen vektlagt at de to personene skal passe hverandre, og at de kan bidra på ulike områder. I tillegg har det vært viktig for valgkomiteen at de skal ha tid til vervet, og at de kan presentere noen tanker om NorSec 2021. Valgkomiteen har dermed valgt å enstemmig innstille på Julia Wong og Elias Baccouche som NorSec prosjektkoordinatorer for perioden 2020/2021.

Julia Wong har lang erfaring fra organisasjonslivet, både via politiske organisasjoner og ikke-politiske organisasjoner. Hun har organisasjonserfaring fra YATA gjennom vervet som leder i YATA Tromsø, samt som prosjektkoordinator for studieturen til Kirkenes. Julia har klare visjoner for NorSec, blant annet forteller hun om et sterkt ønske til å gjøre NorSec til en konferanse som alle lokallagene kan føle eierskap til, ikke bare YATA Oslo og landsstyret. Hun ønsker å involverer lokallagene tidligere i planleggingsprosessen, slik at man sammen kan finne ut av gjennomføringen av konferansen. Dette mener valgkomiteen er nye og interessante tanker som landsstyret bør vurdere å gjennomføre, da det gjennomgående har vært et ønske i landsstyre med større involvering av lokallagene. Julia fremstår og som en veldig organisert og strukturert person med et stort ønske om å gjøre NorSec til en god konferanse. Hun ser og muligheter istedenfor hindrer med tanke på dagens situasjon omkring Covid-19 pandemien. Dette er tanker valgkomiteen mener er viktige.

Elias har god faglig erfaring gjennom utdanningen sin (master i statsvitenskap, bachelor i internasjonale relasjoner) samt god arbeidserfaring gjennom forsvaret. Han har god kjennskap til YATA som organisasjon, men har selv ikke vært aktiv i organisasjonen via styrearbeid. Elias har klare mål og visjoner for NorSec, og han forteller om interessante temaer som potensielt kunne vært aktuelle for NorSec 2021. Han ser tydelige muligheter når det kommer til covid19 pandemien istedenfor hindringer, noe som valgkomiteen mener er viktig i perioden man nå går inn i, der det fortsatt er uklart om hvorvidt man kan ha en fysisk konferanse eller ikke. I tillegg har Elias gjennom studier og arbeid opparbeidet seg et godt kontaktnettverk, noe man kan dra nytte av i både NorSec sammenheng, men og i sammenheng med andre eventer. Valgkomiteen mener og det er positivt at man får noen inn med erfaring fra Forsvaret. Videre fremstår han som en svært utadvendt og sosial person, og valgkomiteen mener han og Julia vil samarbeide godt både med hverandre men og med landsstyret.

Basert på Julia og Elias sine visjoner for NorSec 2021, deres motivasjon for vervet og personlige egenskaper er valgkomiteen overbevist om at de er de beste kandidatene for vervene som NorSec prosjektkoordinatorer for perioden 2020/2021.

Hilde Restad

Hilde is an Associate Professor of International Studies at Bjørknes University College. Her research interests cover American politics, U.S. foreign policy, American history and international relations. Her dissertation was on the concept of American exceptionalism understood as an identity, and its effect on history U.S. foreign policy traditions. This was further developed in her first book, American Exceptionalism: An Idea that Made a Nation and Remade the World. Before attaining her position as Associate Professor, she was Senior Research Fellow at the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI). Hilde is often used as an analyst of American politics in Norwegian media.

She has recently become known for her guest performances in the mini podcast «De amerikanske paradokset» in the podcast «Hva skjer med verden».

Hilde will be sharing her expertise during the first part; the upcoming U.S. elections.

Hilde Restad, Bjørknes høyskole

Cristina Pletten

Christina Pletten is a journalist and a member of the op-ed board at Aftenposten. She was the US correspondent of Aftenposten from 2017 until 2019, and has lived in the United States for 14 years. Pletten is an alumna of New York University, and has covered four presidential elections.  

She will be joining us during part one of NorSec 2020 covering the upcoming U.S. elections.

Journalist Christina Pletten Utenriksavdelingen Aftenposten  

Sammenlagtliste YATA-Oslos Utenrikspolitisk Quiz – 20/21

Sesongens andre runde av YATA Oslos utenrikspolitiske quiz er unnagjort. Denne månedens runden endte med en knepen seier til regjerende mestre Carl von Clausequiz etter en nervepirrende opphenting etter å ha ligget et par poeng bak etter første runde.

Vi har hatt mange dyktige quizlag med oss denne sesongen, og her kan dere følge med på sammenlagtlisten. Følgende er stillingen etter to runder:

  • Carl von Clausequiz – 49p
  • Cheese and Conflict – 33p
  • Jess, gratulerer – 26p
  • Norge inn i EU – 24.5p
  • Jernteppet – 23.5p
  • Resolusjon-jentene – 21.5p
  • Dr. Batmangelicious 19.5p
  • Quiz o’Clock – 17p
  • Quiz Hemsworth – 16.5p
  • Schengen-gjengen – 15.5p
  • Youth Atlantic trivia Association – 15p
  • Det Selskapelige – 15p
  • Einar er singel (og Inger!) – 14p
  • Svenske tilstander – 14p
  • Beerocabama – 13p
  • Mikkel – 13p
  • Karoline et al. – 11p
  • SpunkFunkFuckPop – 11p

Dersom deres lag ikke var klar over at det var en sammenlagtliste, og dermed har oppgitt ulikt navn på ulikequizer, ta kontakt med YATA-Oslo ved kommunikasjonsansvarlig Sverke: Sverke @ yata.no

9. november: Utenriks- og energipolitikk med ONS!

 9. november kl 18 inviterer YATA Stavanger våre medlemmer til foredrag med Leif Johan Sevland fra ONS (Offshore Northern Seas)!

Vi ser stadig i media hvordan utenriks- og energipolitikk går hånd i hånd, og det er dette som er utgangspunktet for dagens foredrag.

Leif Johan er administrerende direktør i ONS, samt honorærkonsul for Frankrike. Han er også tidligere ordfører i Stavanger kommune.

Vi ses i andre etasje på Folken!

13. oktober. Trusselbilde 2020 med PST

Har du interesse for sikkerhetsutfordringer og vil høre mer om blant annet trusselen fra høyreekstremisme i Norge, eller utenlandsk etterretningsvirksomhet?

Den 13 oktober arrangerer YATA-Trondheim foredrag sammen Per Marius Frost-Nielsen fra PST Trøndelag om det nasjonale trussebildet i Norge i 2020. Foredraget blir holdt på Graffi Midtbyen kl 19:00. Etter foredraget blir det åpnet for spørsmål salen, og det hele avsluttes med quiz (med premie).

Arrangementet holdes på Graffi Grill Midtbyen og begynner kl. 19.00.

Les mer om arrangementet på vår facebook-side.

1. oktober. Quiz på Kvarteret

Liker du quiz, god stemning og utenriks- og sikkerhetspolitikk så er dette eventet for deg. For første oktober inviterer YATA Bergen til semesterets første utenrikspolitiske quiz, og vi håper å se akkurat DEG der.

Det er ingen krav om forkunnskaper eller medlemskap i YATA for å komme.

På grunn av smittesituasjonen er vi nødt til å ha påmelding. Skjema blir postet på eventen!

Arrangementet er fra klokken 19.00 og foregår på Det Akademiske Kvarter, Olav Kyrres gate 49 i Bergen. Les mer om arrangementet på vår facebook-side.

Vel møtt!